De er lærere, pensjonister, rørleggere, uføretrygdede. Blant annet. De bor på kryss og tvers av vårt langstrakte land. Og alt i mellom.
Samle gjeld, eid av Zen Finans, har gått gjennom de 1 000 ferskeste søknadene om å samle gjeld og kan nå tegne det mest detaljerte bildet vi kjenner til av norsk gjeldsproblematikk slik den faktisk ser ut i dag. Ikke slik den ser ut i SSB-tabeller, men slik den ser ut når folk er villig nok til å gjøre noe med det.
- Vanlige folk, ikke ungdommen. De som sliter er voksne midt i livet, med jobb, bolig og ofte barn.
- To ulike utveier. Eier du bolig, kan du nesten halvere renten, fra 12,5 til 7,6 prosent. Leier du, sitter du fast på nesten seksten prosent.
- Mange venter for lenge. Hver tredje har allerede fått inkasso før de ber om hjelp.
Gjeldsanalysen 2026: to helt ulike grupper søker hjelp
De som søker om å samle gjeld deler seg tydelig i to grupper: boligeieren med mye gjeld men en vei ut, og leietakeren med mindre, men dyrere gjeld og ingen sikkerhet å stille. Skillet går rett gjennom de tusen ferskeste søknadene, og det forklarer nesten alt av forskjellene vi fant.
Den ene gruppen søker omstartslån. Det er folk som eier bolig, og som kan bruke verdien i boligen til å samle all gjelden i ett rimeligere lån. Den andre gruppen søker vanlig forbrukslån, som oftest fordi de leier og ikke har noen bolig å stille som sikkerhet. Samme dyrtid har rammet dem begge, men mulighetene deres er milevis fra hverandre.
Hvor mye faller renten når du samler gjelden?
Boligeiere som samlet gjelden i et omstartslån gikk fra rundt 12,5 prosent rente ned mot 7,6 prosent, et fall på hele 4,5 prosentpoeng. Blant de utbetalte lånene fikk fire av fem lavere rente enn de hadde før. Grunnen er enkel: når gjelden får sikkerhet i boligen, tør bankene å prise den mye lavere enn et kredittkort uten sikkerhet.
På den dyre gjelden utgjør noen få prosentpoeng fort mange tusen kroner i året. En typisk boligeier med rundt 345 000 kroner i dyr gjeld sparer i størrelsesorden 20 000 kroner i året i renter, og de med mest gjeld sparer langt mer. Hele grepet har vi forklart på forsiden om å samle gjeld.
Hvorfor «millionlånet» ikke er så skummelt som det høres ut
Et omstartslån er i snitt på 2,3 millioner kroner, men nesten hele beløpet er et eksisterende boliglån som bare flyttes med over, ikke dyr forbruksgjeld. Tallet ser dramatisk ut helt til man ser hva det faktisk består av.
Den dyre gjelden, altså kredittkort og forbrukslån med tosifret rente, er «bare» et par hundre tusen kroner. Det er den som svir, og det er den folk trenger å bli kvitt. Resten er et helt vanlig boliglån som følger med når alt samles i ett lån.
Mange venter for lenge, til inkassoen banker på
Nesten hver tredje som søker har allerede fått inkasso før de tar kontakt, og blant leietakerne gjelder det så mange som 35 prosent. Det forteller om folk som strekker seg langt for å ordne opp helt selv, helt til kravene har tårnet seg opp og handlingsrommet er brukt opp.
Inkasso er dyrt: salærer og forsinkelsesrenter gjør at gjelden vokser for hver måned som går. Derfor teller det å ta tak tidlig.
Mange av dem jeg snakker med tror de har kommet for langt. At inkassoen har spist for mye, at det har gått for mange år. Men i nesten alle tilfeller finnes det en vei ut. Den starter alltid med å kartlegge hva du faktisk har å stille opp med.
Stian Welde, Senior lånerådgiver
Halvparten står alene om gjelden
Omtrent halvparten av dem som søker har ingen partner å dele de faste utgiftene med, og bærer den dyre gjelden på én inntekt. Det er en viktig del av forklaringen på hvorfor det tipper over: uten noen å dele regningene med skal det mindre til før økonomien blir stram.
Forskjellen mellom de to gruppene er tydelig. Blant dem som søker forbrukslån har godt over halvparten ingen partner, mens de som søker omstartslån oftere lever to sammen, to av tre har en partner. Men uansett gruppe er dette i hovedsak folk i arbeid. Bare rundt én av syv lever på uføretrygd, og svært få er arbeidsledige. Myten om at det er de som står utenfor arbeidslivet som havner her, stemmer altså ikke.
Hvem er de? Alder, kjønn og hvor de bor
Boligeieren som søker omstartslån er typisk en voksen person midt i livet, ikke en ung og uerfaren låntaker, og de bor spredt over hele landet. Alder og kjønn ligger ikke i de ferske økonomitallene, men i en egen gjennomgang av dem som søker omstartslån tegnet det seg et tydelig bilde.
Bildet av at det er de yngste som havner i forbruksgjeld, stemmer altså dårlig. Tyngdepunktet ligger blant folk i førti- og femtiårene, mange med hus, jobb og barn. Det handler heller ikke om utdanning: nesten fire av ti har høyere utdanning, og bare én av ti har grunnskole som høyeste. Og de finnes over alt: fra Karasjok i nord til Kristiansand i sør. Gjeldsproblemer kjenner ingen geografi.
Hva var lønnen til de som søkte om å samle gjeld?
Median årsinntekt lå på 647 000 kroner for boligeierne og 550 000 for leietakerne, altså helt vanlige norske lønninger. Dette er ikke folk uten inntekt. Det er folk med jobb og lønn som likevel har mistet kjøpekraft mot prisvekst og høyere renter, og som har endt opp med dyre kreditter de sliter med å betjene.
De fleste søkerne tjener mellom 450 000 og 750 000 kroner i året. Noen få har svært høye inntekter, opp mot fem millioner, og trekker gjennomsnittet opp til rundt 635 000. Men tyngdepunktet er den vanlige norske husholdningsøkonomien, ikke ytterpunktene.
Hvor raskt går det å få svar?
De ferskeste sakene ble behandlet svært raskt: halvparten var utbetalt innen tre dager, og mer enn åtte av ti var ferdig innen to uker. Bildet av lange, tunge søknadsprosesser stemmer dårlig med det vi ser i de nyeste tallene. De enkleste sakene ble avgjort samme dag, mens de mest sammensatte tok noen uker.
Hva kan du spare på å samle gjelden?
Hvor mye du sparer avhenger av hvor mye dyr gjeld du har og hvilken rente du betaler i dag. Dra i sliderne under for et raskt anslag på din egen situasjon.
Estimat basert på overgang til gjennomsnittlig omstartslånsrente på 7,6 % (1. prioritet). Faktisk besparelse avhenger av din situasjon.
Se vår fullstendige samle gjeld-kalkulator →
Én ting alle tusen har til felles
Bak hver eneste søknad ligger et menneske som til slutt tok tak. Noen eier bolig og fikk renten nesten halvert. Andre leier og måtte finne andre veier ut. Men felles for dem alle er at de valgte å gjøre noe, i stedet for å la den dyre gjelden vokse videre måned for måned. Og de aller fleste er akkurat slik folk flest er: midt i livet, i jobb, med helt vanlige inntekter.
Kjenner du deg igjen, er det ett råd som går igjen i alle tallene: vent ikke til inkassoen banker på. Jo tidligere du tar tak, jo flere muligheter har du.
Ofte stilte spørsmål om norsk gjeld og refinansiering
