De er lærere, pensjonister, rørleggere, uføretrygdede. Blant annet. De bor på kryss og tvers av vårt langstrakte land. Og alt i mellom.
Samle gjeld, eid av Zen Finans, har gått gjennom 1 000 av de siste godkjente omstartslånene og kan nå tegne det mest detaljerte bildet vi kjenner til av norsk gjeldsproblematikk slik den faktisk ser ut i dag. Ikke slik den ser ut i SSB-tabeller, men slik den ser ut når folk er villig nok til å gjøre noe med det.
Gjeldanalysen 2026: tallene som sjokkerte oss
Totalt utbetalt gjeld i disse tusen søknadene overstiger 2,7 milliarder kroner. Det er ikke tusen folk med noen tusenlapper på kredittkortet. Det er tusen nordmenn med gjennomsnittlig 2,7 millioner kroner i gjeld som ikke lenger lot seg betjene slik den var. Gjeld spredt på kredittkort, smålån, forbrukslån og i mange tilfeller boliglån som ikke lot seg refinansiere på ordinær måte.
Det aller største lånet i datasettet er på over 17 millioner kroner. Søkeren er singel og selvstendig næringsdrivende. 1,6 millioner av gjelden hadde allerede gått til inkasso.
Det minste er på drøye 40 tusen kroner. En aleneboende, uføretrygdet, hadde kjørt seg fast i en gjeldssituasjon som ikke lot seg løse alene. Mellom disse to ytterpunktene: 998 historier om alt som kan gå galt med privatøkonomi.
Hvem søker omstartslån i Norge?
Gjennomsnittssøkeren er singel, privatansatt, bor i selveierbolig og tjener rundt 600 000 kroner. Kanskje ett eller to barn. Fra tall til ord: en ganske ordinær norsk husmannsøkonomi. Men bak det gjennomsnittlige bildet sitter en bredde som overrasker. Hvem som faktisk sliter med gjeld er ikke den gruppen mange ville pekt på.
- Privat sektor37 %
- Offentlig sektor26 %
- Uføretrygdet18 %
- Pensjonist11 %
- Arbeidsledig5 %
- Selvstendig næringsdrivende3 %
Uføretrygdede: 18 prosent av søkerne
Nesten én av fem er uføretrygdet. Trygdeytelser ligger i snitt langt under det en fulltidsarbeidende tjener, men gjelden er like stor. Det er ikke noen promilletilfeller vi snakker om her.
I Lofoten fikk en uføretrygdet over én million i omstartslån. Fra Klæbu fikk en annen refinansiert 4 millioner. Inntektsgrunnlag: trygd. Det tar tid å havne der. Gjeld på det nivået bygger seg ikke opp over noen måneder, og den rydder seg ikke opp av seg selv heller.
Pensjonister: 11 prosent
Én av ti er pensjonister. Beløpene spenner fra noen hundre tusen til godt over seks millioner kroner. En pensjonist fra Tromsø toppet denne listen. Ingen arbeidsinntekt å øke. Ingen ekstra år å hente seg inn på. Det er vanskelig å se for seg den samtalen med banken. Dog ordnet det seg.
Arbeidsledige og næringsdrivende
Fem prosent av søkerne var arbeidsledige på søknadstidspunktet. De hadde ingen fast inntekt, men eide bolig med tilstrekkelig sikkerhet til at bankene likevel godkjente refinansiering. Selvstendig næringsdrivende utgjør tre prosent, men representerer noen av de aller største lånene i datasettet. Driften har gått galt, eller privatøkonomien og firmaøkonomien har vært for tett sammenvevd.
Inkasso: den skjulte katastrofen
Dette er kanskje det mest talende funnet i hele datasettet. Nesten én tredjedel av de tusen søkerne hadde aktiv inkassogjeld på søknadstidspunktet. Det betyr at de ikke bare satt med gjeld de ikke klarte å betjene. Gjelden hadde faktisk gått videre til inkassobyråer.
Inkasso er dyrt på en måte de fleste ikke er klar over. Inkassosalærer kan i seg selv utgjøre hundretusener av kroner utover det opprinnelige kravet. Jo lenger man venter, jo dyrere blir det å rydde opp.
Gjennomsnittlig inkassobeløp for dem med aktiv inkasso: omtrent 350 000 kroner. Det betyr at disse menneskene ikke bare trengte hjelp til å rydde opp i gjelden sin. De trengte hjelp til å stoppe et kostbart inkassoforløp som øker i takt med salærer og forsinkelsesrenter for hver dag som går.
Det største enkeltbeløpet i inkasso i datasettet er nesten fire millioner kroner. En annen søker i Oslo skylder to og en halv million kroner til inkassoselskapene alene.
Mange av dem jeg snakker med tror de har kommet for langt. At inkassoen har spist for mye, at det har gått for mange år. Men i nesten alle tilfeller finnes det en vei ut. Den starter alltid med å kartlegge hva du faktisk har å stille opp med.
Sigmund Vedvik, Senior Lånerådgiver
Boligsituasjonen forteller historien
Hvem du er i boligmarkedet er avgjørende for hvilke muligheter du har til å rydde opp i gjelden din. Datasettet viser et tydelig mønster.
- Selveierbolig/enebolig57 %
- Andelsbolig/borettslag29 %
- Leier bolig9 %
- Bor hos foreldre5 %
En søker fra Bergen-området søkte om cirka to og en halv million kroner i omstartslån og bodde hjemme hos foreldrene da søknaden kom inn. Gjeld og boligstatus henger ikke alltid sammen.
Single og familier med barn under gjeldspress
Den vanligste sivilstatusen blant søkerne er singel: 43 prosent er alene. 36 prosent er gift, 14 prosent er samboer, fem prosent er separert og to prosent er enke eller enkemann.
- Singel43 %
- Gift36 %
- Samboer14 %
- Separert5 %
- Enke/enkemann2 %
At single utgjør den største gruppen er ikke overraskende. De har ikke to inntekter å fordele faste kostnader på og er dermed mer sårbare ved sykdom, jobbskifte eller et samlivsbrudd som plutselig gjør to hushold av ett.
Men noe av det mest rystende i datasettet er familiene med barn. En gift søker fra utenfor Oslo, ansatt i offentlig sektor, fikk innvilget et omstartslån på over tolv millioner kroner. Husholdet har fem barn og to biler. Samlet bruttoinntekt er snaue halvannen millioner kroner. Det er vanskelig å tenke på de tusen søkerne som abstrakte tall når man vet at mange av dem er familier med barn som vokser opp i husholdninger med milliongjeld.
Gjeld fra Karasjok til Kristiansand: norsk gjeldsproblematikk kjenner ingen geografi
Gjeld er ikke et storbysproblem. Søknadene i dette datasettet kommer fra hele landet. Oslo og omegn er godt representert, men ikke uforholdsmessig mer enn andre regioner. Noen av de aller høyeste lånebeløpene kommer fra relativt små byer og tettsteder.
Vi finner søkere fra Leknes i Lofoten, Karasjok i Finnmark, Voss i Vestland, Mosjøen i Nordland, Vikhammer i Trøndelag og Kjøllefjord i Troms. Sandnes, Haugesund og Porsgrunn dukker opp gjentatte ganger. Gjeld er et nasjonalt problem.
De aller største lånene
Fem av de ti største omstartslånene i datasettet er på over ti millioner kroner. Disse tallene bryter med bildet av hvem som sliter med gjeld. En offentlig ansatt med fem barn. Et gift par på Oslos beste vestkant. Dette er ikke mennesker som er marginalisert fra samfunnet. Det er mennesker som har fått et liv som ble for dyrt å vedlikeholde over tid.
Hva renten faktisk ble
For første gang kan vi vise ikke bare hva folk skyldte, men hva renten ble da de fikk refinansiert. Det er her det virkelig blir tydelig hva omstartslånet betyr i praksis.
Når et lån er sikret med bolig, avgjør prioriteten hvem som får pengene først hvis boligen må selges.
En typisk søker med 500 000 kroner i forbruksgjeld til 20 % rente betaler rundt 13 200 kroner per måned over 5 år. Med en refinansiert rente på 7,7 % (1. prioritet – sikret med bolig i første rekke) faller den månedlige betalingen til rundt 10 000 kroner. Over fem år er det en spart rentekostnad på nesten 200 000 kroner.
Det er verdt å merke seg at renten er sterkt avhengig av sikkerhet: de med 1. prioritet – der boligen stilles som fullverdig pant i første rekke – fikk renter som i snitt var nesten 2 prosentpoeng lavere enn de med 2. prioritet, der en annen långiver allerede har første krav. Det å eie bolig med tilgjengelig verdi er avgjørende for mulighetene i en gjeldssituasjon.
Hva kan du spare ved å refinansiere?
Estimat basert på overgang til gjennomsnittlig omstartslånsrente på 7,7 % (1. prioritet). Faktisk besparelse avhenger av din situasjon.
Se vår fullstendige samle gjeld-kalkulator →
Hvor mye ble faktisk spart?
Renter i prosent er abstrakt. Kroner er ikke det. Basert på rentene de tusen søkerne fikk, og med en antakelse om at gjelden tidligere lå til rundt 18 prosent, som er typisk for kredittkort og forbrukslån, er den samlede rentebesparelsen for alle tusen personene estimert til rundt 270 millioner kroner per år. Ikke totalt. Per år.
Forutsetter at samlet refinansiert gjeld var usikret forbruksgjeld til ~18 %. En andel av gjelden kan ha hatt lavere rente, noe som reduserer faktisk besparelse. Ny rente: gjennomsnittlig 7,7 % (1. prioritet).
Det er verdt å understreke at dette er estimater. Det vi vet med sikkerhet er at omstartslån bytter dyr usikret gjeld mot billigere sikret gjeld, og at rentedifferansen for den refinansierte andelen i snitt er på over ti prosentpoeng. For gjeld som faktisk lå til 18–25 prosent er effekten enorm.
Det folk flest ikke vet er at vi hjelper like mange pensjonister og uføretrygdede som vi hjelper privatansatte med god lønn. Gjeld handler sjelden om dårlige valg. Det handler om at livet ikke alltid følger en rett linje. En skilsmisse, en sykdom, en nedbemanningsrunde, en periode der man ikke klarte å holde oversikt. Og plutselig er gjelden langt over det man kan betjene alene. Det mest alarmerende i disse tallene er andelen med inkassogjeld. Nesten én av tre hadde allerede aktiv inkasso. De burde ha søkt hjelp mye tidligere.
Sigmund Vedvik, Senior Lånerådgiver
Hva var lønnen til de som søkte?
Mange tror gjeld er forbeholdt dem med lav inntekt. Datasettet forteller noe annet. Inntektsfordelingen blant de tusen søkerne strekker seg fra pensjonister og uføretrygdede med rundt 330 000 kroner i årsinntekt til selvstendig næringsdrivende med over fire millioner kroner. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i datasettet var ca. 630 000 kroner.
Det er et sentralt poeng at høy inntekt ikke beskytter mot gjeldsproblemer. Søkere med inntekter over én million kroner utgjorde en stor gruppe i datasettet. For mange av dem handlet det om skilsmisse som halverte inntekten, sykdom, eller at privatøkonomien ble altfor tett sammenvevd med næringsdriften. I mange tilfeller kan det sies at gjeld øker eksponensielt med lønnen. En god lønn gir større lån, ikke nødvendigvis bedre kontroll.
Det som derimot ser ut til å skille de som klarer seg fra de som ikke gjør det, er ikke inntektsnivået, men hendelser: en periode utenfor arbeidslivet, en samlivsoppløsning, et sykdomsforløp. Gjeld er sjelden et kronisk valg. Det er oftest en akutt konsekvens.
Hvor lang tid tok det å få svar?
Et av spørsmålene mange som vurderer å søke omstartslån lurer på, er ventetiden. Datasettet gir et godt bilde. Behandlingstiden fra søknad til innvilgelse varierte, og det finnes ingen fasit, men noen mønstre er det. Gjennomsnittet for den siste måneden er på to uker, og den raskeste ble innvilget samme dag.
Én ting alle tusen har til felles
De søkte. Disse tusen søknadene er ikke et unntak. De er ikke de uansvarlige, de late eller de svake. De er et representativt snitt av norsk gjeldsproblematikk slik den faktisk ser ut når noen endelig gjør noe med det.
Samlet gjeld i datasettet overstiger 2,7 milliarder kroner. Et tall som ville blitt mye større om de ikke hadde søkt. Et tall som ellers ville ha gått til renter og salærer hos banker og inkassoselskaper. Nå er de i stedet samlet til oversiktlige månedlige betalinger gjennom samle gjeld, til renter som er en brøkdel av hva kredittkort og smålån krevde.
For de tusen menneskene bak tallene startet det med én søknad. Resten ordner vi.
Kjenner du deg igjen i noen av disse historiene?
Send én søknad og vi innhenter konkrete tilbud fra opptil 13 banker. Gratis og uten forpliktelse.
Start gratis søknad
Om analysen: Tallene er basert på 1 000 godkjente omstartslån formidlet av Zen Finans AS i perioden 2025 til 2026. Alle opplysninger er anonymisert og brukt i aggregert form. Prosentandelene er avrundet til nærmeste hele tall. Enkeltlånsbeløp og geografisk informasjon er offentlig tilgjengelig via søknadsprosessen og brukes her uten personidentifiserende opplysninger.
Ofte stilte spørsmål om norsk gjeld og refinansiering
