Det sies at du bør samle gjeld så fort som mulig. Det er ikke alltid sant. I løpet av et år snakker rådgiverne våre med tusenvis av nordmenn om gjeldssituasjonen sin. En del av dem burde faktisk vente. Ikke fordi de ikke kvalifiserer, men fordi timingen er feil og de vil tape penger på det. Denne artikkelen viser deg de 7 vanligste situasjonene der det lønner seg å tenke seg om en gang til.
Innhold
- Du er snart ferdig med å betale ned et lån
- Rentebesparelsen er for liten til å forsvare kostnadene
- Du forlenger løpetiden vesentlig og betaler mer totalt
- Du er i en ustabil jobbsituasjon
- Du har refinansiert de siste 12 månedene og bygd opp ny gjeld
- Du bruker bolig som sikkerhet for gjeld du egentlig har råd til å betale ned
- Du er i gjeldsforhandlinger eller nær gjeldsordning
Du er snart ferdig med å betale ned et lån
Det høres intuitivt ut å samle all gjeld i ett lån med lavere rente. Men dersom et av lånene dine har 3–4 måneder igjen, er regnestykket ofte negativt. Rentekostnaden som gjenstår er så liten at den ikke rekker å dekke inn etableringsgebyret på det nye lånet.
Dersom du slår dette lånet inn i et nytt lån, selv til lavere rente, betaler du 1 000–2 000 kroner i gebyrer for å spare noen hundrelapper i renter. Det er sjelden lønnsomt.
Hva du bør gjøre i stedet: Betal ut det korte lånet for seg. Samle deretter de resterende lånene. Du får rentegevinsten der den monner, uten å betale for å «overta» en gjeld du snart hadde vært kvitt.
Rentebesparelsen er for liten til å forsvare kostnadene
Refinansiering er ikke gratis. Etableringsgebyrer, tinglysingsgebyrer og eventuelle termingebyr er reelle kostnader. Dersom renteforskjellen mellom nåværende lån og nytt lån er liten, kan det ta lang tid å tjene inn disse kostnadene – og noen ganger rekker du ikke det.
En tommelfingerregel blant lånerådgivere er at du bør spare minst 300-400 kroner per måned for at refinansiering skal være klart lønnsomt. Under dette nivået bør du gjøre en nøye break-even-analyse før du signerer.
Hva er break-even ved refinansiering?
Break-even er antall måneder det tar for rentesparingen å dekke inn alle kostnadene ved å refinansiere. Etableringskostnader varierer typisk mellom 500 og 2 000 kroner avhengig av bank og lånetype. Sparer du 400 kroner per måned og kostnadene er 1 200 kroner, er break-even 3 måneder. Planlegger du å betale ut lånet innen den tid, lønner det seg ikke.
Banker som tilbyr refinansiering tjener på at du refinansierer. Det er ikke nødvendigvis i deres interesse å hjelpe deg med å vurdere om det faktisk lønner seg. Gjør regnestykket selv – eller la oss gjøre det for deg.
Du forlenger løpetiden vesentlig og betaler mer totalt
En lavere månedsbetaling ser alltid attraktiv ut. Men bak den lave månedlige summen kan det skjule seg en dramatisk økning i det du betaler totalt. Å gå fra 3 gjenstående år på et lån til et nytt 10-årig lån med lavere rente kan faktisk koste deg mer samlet.
Dette er den misforståelsen vi ser oftest. Folk fokuserer på månedlig sparing, ikke på total kostnad. Noen ganger er det riktig å akseptere en lengre løpetid for å frigjøre likviditet. Men du bør alltid vite hva du betaler for det.
* Tallene viser kun rentekostnad, ikke avdrag. Selve restgjelden på 200 000 kr betales tilbake i begge tilfeller.
Hva du bør gjøre i stedet: Dersom du skal refinansiere, velg en løpetid som er så nær den gjenværende løpetiden som mulig. Lavere rente med samme løpetid er alltid lønnsomt. Lavere rente med mye lengre løpetid er det ikke nødvendigvis.
Du er i en ustabil jobbsituasjon
Refinansiering er basert på din nåværende økonomi. Dersom du er midt i en oppsigelsesprosess, på midlertidig kontrakt med usikker forlengelse, eller har inntekten på prøve, er det sjelden riktig tidspunkt. En stabil jobbsituasjon gir deg de beste forhandlingskortene, dokumentert fast inntekt er blant det bankene vektlegger mest når de setter renten din.
- Vent til du er noen måneder inn i ny, fast stilling
- Vær varsom dersom du er i prøvetid – noen banker krever at prøvetiden er bestått
- Selvstendige næringsdrivende bør ha en lengre periode med dokumentert inntekt fra virksomheten
Du har refinansiert de siste 12 månedene og bygd opp ny gjeld
Dette er den situasjonen rådgiverne våre ser med størst bekymring. En person refinansierer, rydder opp i gjelden, og begynner deretter gradvis å bygge opp ny forbruksgjeld. Et år eller to senere er gjeldsnivået tilbake der det var, eller høyere. Løsningen er ikke en ny refinansiering alene.
Refinansiering er et verktøy for å rydde opp i gjelden én gang. Det er ikke en løpende strategi. Dersom du har refinansiert og fortsatt sliter med gjeld, er årsaken ikke at renten er for høy. Det er at forbruksmønsteret ikke er endret.
Hva rådgiverne våre ser i tall
Blant de som kontakter oss med gjeld for andre eller tredje gang, er gjennomsnittlig gjeld 23 prosent høyere enn ved første henvendelse, selv om de refinansierte i mellomtiden. Det er et tydelig tegn på at refinansiering i seg selv ikke er nok.
Hva du bør gjøre i stedet: Kontakt en gratis gjeldsrådgiver, alle kommuner er lovpålagt å tilby dette. Lag en reell nedbetalingsplan for det du har. Deretter kan refinansiering vurderes som et verktøy, ikke en løsning i seg selv.
Du baker forbrukslånet inn i boliglånet, men glemmer å beholde nedbetalingstakten
Å bake forbrukslån inn i boliglånet gir deg lavere rente. Men det koster deg noe vesentlig: du gjør om usikret gjeld til sikret gjeld. Usikret gjeld kan i ytterste konsekvens avskrives i en gjeldsordning. Boliglån kan ikke det, huset kan i verste fall tvangssalges.
Dersom du har et forbrukslån på 150 000 kroner og faktisk klarer å betale det ned på 2-3 år, er det ikke sikkert det er riktig å flytte det inn i boliglånet med 20 år igjen. Du kan riktignok spare penger på lavere rente selv med lengre løpetid – men du tar da på deg en langsiktig forpliktelse med boligen din som sikkerhet, for noe som uansett ville vært borte om noen år.
Huskeregel: Bak gjerne forbrukslånet inn i boliglånet og nyt lavere rente – men hold nedbetalingstakten fra det opprinnelige lånet. Sett opp en ekstra månedlig innbetaling som tilsvarer det du betalte på forbrukslånet. Da unngår du å spre en gjeld som skulle vært borte om tre år ut over 20 år.
Du er i gjeldsforhandlinger eller nær gjeldsordning
Dersom du er i kontakt med namsmannen, er under gjeldsforhandlinger eller er nær grensen for å søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, bør du ikke ta opp nye lån – uansett formål.
Å refinansiere midt i en slik prosess kan komplisere den rettslige situasjonen din. Det kan sees på som å ta opp ny gjeld i en situasjon der du burde ha varslet kreditorene. Det kan også påvirke vilkårene i en eventuell gjeldsordning negativt.
- Kontakt namsmannen eller en gjeldsrådgiver før du gjør noen endringer
- Alle kredittavtaler du inngår mens du er under behandling kan potensielt settes til side
- En gjeldsordning kan i mange tilfeller slette gjeld som refinansiering aldri kan
Hva du bør gjøre i stedet: Ta kontakt med NAV eller kommunens gjeldsrådgivningstjeneste. De fleste kommuner tilbyr gratis rådgivning, og det er ingen skam å bruke den.
Så – når bør du samle gjeld?
Dersom ingen av de 7 situasjonene over beskriver deg, er sjansen stor for at du faktisk vil tjene på å samle gjeld. Det lønner seg særlig dersom du har gjeld med høy rente, stabil inntekt, og planlegger å beholde det nye lånet gjennom hele løpetiden.
Refinansiering er et godt verktøy for de fleste. Det er bare ikke det riktige verktøyet for alle, til enhver tid. Usikker på om du er i riktig situasjon? Snakk med en av rådgiverne våre. Det koster ingenting, og du forplikter deg ikke til noe.
Usikker på om det er riktig tidspunkt for deg?
En av rådgiverne våre gir deg en ærlig vurdering av din situasjon. Gratis og uforpliktende.
Snakk med en rådgiver – gratisOfte stilte spørsmål om når man ikke bør samle gjeld
Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Det er ingen skam å si til en kunde at de bør vente. Det er faktisk noen ganger det beste rådet vi kan gi dem. Et halvt år kan gjøre stor forskjell på hva som faktisk lønner seg.