Samle gjeld med medsøker: slik fungerer en medlåntaker

Å søke sammen med noen er den enkleste måten å endre svaret fra banken på, og samtidig den mest inngripende. Inntekten som vurderes blir en annen, gjeldsgraden regnes på nytt, og et hjem som ellers ikke ville vært aktuelt som sikkerhet kan plutselig være det. Til gjengjeld får den som blir med et reelt gjeldsansvar, ikke et symbolsk. Loven har blitt tydeligere på hva det ansvaret skal være, og flere av reglene er nyere enn det som står i de fleste forklaringene du finner på nettet. Her er hva som faktisk gjelder.

Hva er en medsøker, og hva er en medlåntaker?

En medsøker blir medlåntaker når lånet innvilges, altså en av to kunder som inngår kredittavtalen i fellesskap, og loven kaller dere begge samskyldnere.

Ordene brukes om hverandre i dagligtale. Medsøker er den som står på søknaden sammen med deg, medlåntaker er den samme personen etter at lånet er innvilget, og samskyldner er betegnelsen finansavtaleloven bruker. Reglene om samskyldnere gjelder når to eller flere kunder inngår en kredittavtale i fellesskap og minst én av dem er forbruker.

Det avgjørende er at en medlåntaker er låntaker, ikke en reserveløsning. Vedkommende eier lånet sammen med deg fra første dag, hefter for det fra første dag, og får det registrert på seg i Gjeldsregisteret fra første dag. Det siste er verdt å tenke over, for gjelden vil telle med når medlåntakeren senere skal kjøpe bolig eller søke om noe annet.

Hva er forskjellen på medlåntaker og kausjonist?

En medlåntaker hefter for lånet fra første dag, mens en kausjonist stiller sikkerhet for en annens lån og er regulert i et eget kapittel i finansavtaleloven.

I praksis er medlåntaker det vanlige når to voksne samler gjeld sammen, mens kausjon oftest brukes når foreldre hjelper barn inn i boligmarkedet. For å samle gjeld er det medlåntaker som er aktuelt, fordi det er den løsningen som faktisk endrer hvilken inntekt banken regner med.

Hvor mye hefter en medlåntaker for?

Kredittavtalen skal angi hvor stor del av det skyldige beløpet banken kan kreve tilbakebetalt fra hver enkelt samskyldner, og det står i finansavtaleloven § 5-17 første ledd.

Dette er den viktigste endringen fra den gamle forståelsen, og den blir fortsatt forklart feil mange steder. Den utbredte oppfatningen er at to medlåntakere alltid hefter for hele beløpet hver. Loven krever nå at avtalen sier hvor mye hver av dere kan kreves for.

Det betyr ikke at ansvaret blir lite. I de fleste avtaler vil andelen settes til hele beløpet for begge, og da er man like langt. Men det skal stå der, svart på hvitt, og du har krav på å se det før du skriver under. Be om å få det punktet pekt ut i avtaleteksten.

Videre skal medlåntakerens kredittevne vurderes på grunnlag av nettopp den angivelsen, selv om dere to har avtalt en annen fordeling dere imellom. En muntlig avtale om at «vi deler det likt» har altså ingen betydning for hva banken kan kreve av hver enkelt.

Får en medlåntaker beskjed hvis lånet misligholdes?

Ja. Banken skal varsle samskyldneren skriftlig ved mislighold av kredittavtalen, og deretter holde vedkommende informert om den videre utviklingen.

Plikten står i finansavtaleloven § 5-18 og er strengere enn mange tror. Varselet skal sendes uten ugrunnet opphold, og dersom medlåntakeren har grunn til å tro at forholdet er brakt i orden, oppstår det en ny varslingsplikt ved neste mislighold.

Banken skal også varsle hver gang det avtales utsettelse for betaling av avdrag eller renter utover tre måneder. En medlåntaker skal altså ikke kunne oppdage flere måneder etter at noe har gått galt.

Blir varselet sendt for sent, får det konsekvenser for hvor mye medlåntakeren hefter for. Sendes varselet senere enn tre uker etter at misligholdet inntraff, reduseres ansvaret for avdrag, gebyrer og renter som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet ble sendt.

Hjelper en medsøker deg å få samlet gjelden?

Ofte ja, fordi to inntekter endrer både betjeningsevnen og gjeldsgraden, som er de to kravene utlånsforskriften stiller.

Banken skal ikke gi lån dersom kunden ikke vil ha nok igjen til normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på tre prosentpoeng, og uansett skal den legge til grunn en rente på minst syv prosent. Den skal heller ikke gi lån dersom samlet gjeld overstiger fem ganger årsinntekten.

Begge kravene regnes på husholdningen som står bak lånet. Kommer det en inntekt til, flyttes begge tallene, og en søknad som var utenfor rekkevidde alene kan være innenfor sammen.

Det finnes likevel en grense loven setter uttrykkelig. Banken kan ikke begrunne tilstrekkelig kredittevne utelukkende med at verdien av sikkerheten overstiger lånebeløpet. Selv om medsøkeren har en bolig med god verdi, må det fortsatt være sannsynlig at dere klarer å betjene lånet.

Hvem søker om å samle gjeld med medsøker?

Søknader med medsøker er en helt annen type sak enn resten: 67,0 prosent eide boligen sin, og medianbeløpet de ville samle var 400 000 kroner, mot 263 928 kroner for alle søkere.

Forskjellen i beløp er så stor at den forteller noe om hva medsøker faktisk brukes til. Dette er ikke par som samler to kredittkort. Det er husholdninger som legger om hele økonomien, der boliglånet tas opp på nytt og forbruksgjelden legges inn i det samme lånet.

Det forklarer også hvorfor bare 5,9 prosent av søknadene har medsøker. For de fleste som vil samle gjeld, handler det om egne forbrukslån og egne kredittkort, og da er det bare én person som skal stå bak.

En ting til er verdt å merke seg. Blant søknadene med medsøker hadde 28,6 prosent inkasso, mot 30,7 prosent av alle. At man har noen å søke sammen med, betyr altså ikke at situasjonen er mindre presset.

Hvem kan være medsøker?

Banken bestemmer, men i praksis er det ektefelle, samboer eller et voksent familiemedlem med egen inntekt og orden i egen økonomi.

Det er ingen lovbestemt liste over hvem som kan stå som medlåntaker. Kravet er at vedkommende består bankens kredittvurdering, og den skal være grundig. Banken skal vurdere inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og skal om nødvendig hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.

Det betyr i praksis at en medsøker med egen betalingsanmerkning, eller med høy gjeld i forhold til inntekt, sjelden hjelper. Vurderingen gjøres på summen av dere to, og en svak medsøker kan faktisk gjøre saken vanskeligere enn den var.

Skal lånet ha sikkerhet i en bolig, må den som eier boligen normalt være med på lånet. Det er ofte den praktiske grunnen til at medsøker kommer inn i bildet: sikkerheten ligger i en bolig dere eier sammen.

Hva bør dere snakke om før dere søker sammen?

Tre ting: hvor mye hver av dere hefter for etter avtalen, hva som skjer hvis dere går fra hverandre, og hvordan lånet skal betales hvis den ene mister inntekten.

Det første kan dere lese dere til, siden avtalen skal angi ansvarsfordelingen. Be om å få se punktet før signering, og be om en forklaring hvis det er uklart. Banken har en forklaringsplikt.

Det andre er det folk oftest overser. Et samlivsbrudd opphever ikke et gjeldsansvar overfor banken. Ekteskapsloven regulerer forholdet mellom dere to, men banken er ikke part i den avtalen, og har du signert som medlåntaker, hefter du videre uansett hva skifteoppgjøret sier.

Det tredje handler om buffer. Har dere gjort to inntekter til forutsetningen for at lånet kan betjenes, er dere også blitt mer sårbare enn dere var. Da bør avdragene settes slik at de lar seg bære på halvannen inntekt, ikke på to.

Ord og begreper om å søke sammen

Ofte stilte spørsmål om medsøker og medlåntaker

+47 41 32 82 31 sigmund@samlegjeld.no

Sigmund Vedvik

Senior Lånerådgiver

✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld

• Master i økonomi og ledelse
• Spesialist på refinansiering og forbrukslån
• Forelest på Høyskolen Kristiania
• Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner

Jeg spør alltid om de har snakket om hva som skjer hvis den ene blir borte fra jobb i et halvt år. Klarer lånet den samtalen, klarer det som regel resten også.