Vi har regnet gjennom samtlige 14 264 søknader om å samle gjeld som ble sendt inn til oss mellom 2. juli og 16. september 2026. Det som kommer fram er ikke ett bilde, men to. Nesten to tredjedeler søker om lån uten sikkerhet, og av dem eier under én av ti boligen sin. Den siste tredjedelen søker om omstartslån, og der eier nitten av tjue. De to gruppene skylder omtrent nøyaktig like mye. Alt annet ved dem er forskjellig, og det avgjør hvilke muligheter de faktisk har.
Innhold
Hvem søker om å samle gjeld?
To grupper med nesten identisk gjeld, men motsatt boligsituasjon: de som søker lån uten sikkerhet eier bolig i 9,2 prosent av tilfellene, mens de som søker omstartslån eier i 95,3 prosent av tilfellene.
De to gruppene som søker om å samle gjeld
| Lån uten sikkerhet (9 227) | Omstartslån (4 924) | |
|---|---|---|
| Andel av alle søknader | 64,7 % | 34,5 % |
| Median gjeld i Gjeldsregisteret | 314 649 kr | 309 940 kr |
| Median beløp de ville samle | 264 322 kr | 371 396 kr |
| Median årsinntekt | 550 000 kr | 650 000 kr |
| Eier egen bolig | 9,2 % | 95,3 % |
| Median alder | 39 år | 44 år |
| Andel med inkasso | 34,1 % | 23,1 % |
Det mest slående er hvor likt de to gruppene skylder. Forskjellen på 4 709 kroner i median gjeld er så liten at den ikke betyr noe. Gjeldsproblemet er altså det samme, mens verktøykassen er helt ulik.
Den som eier bolig kan stille sikkerhet, og et lån med sikkerhet ligger typisk flere prosentpoeng lavere i rente enn et lån uten. Den som leier har bare inntekt og betalingshistorikk å vise til, og har i tillegg oftere inkasso.
Forskjellen i inkassoandel, 34,1 mot 23,1 prosent, peker på det samme. Når det ikke finnes noen sikkerhet å falle tilbake på, er avstanden fra en stram måned til et misligholdt krav kortere.
Hvor stor er gjelden i forhold til inntekten?
Medianforholdet mellom gjeld og årsinntekt er 0,53, altså litt over en halv årslønn, og bare 1,4 prosent av søkerne har usikret gjeld på mer enn tre ganger inntekten.
Dette er trolig det tallet som overrasker mest, og det er regnet på de 13 503 søknadene der både gjeld og inntekt var oppgitt over null.
Utlånsforskriften setter grensen for samlet gjeld ved fem ganger årsinntekt. Målt mot den grensen ligger de aller fleste som søker om å samle gjeld svært langt unna. Problemet deres er altså ikke at de har lånt for mye i forhold til det de tjener.
Problemet er renten. Forbruksgjeld ligger typisk mellom ti og atten prosent, og på 300 000 kroner over syv år koster fjorten prosent 5 622 kroner i måneden, mens ti og en halv prosent koster 5 058. Forskjellen på 564 kroner i måneden utgjør 47 359 kroner over løpetiden, uten at et eneste lån er blitt mindre.
Hvilken alder har de som søker om å samle gjeld?
Medianalderen er 41 år, og gjelden stiger jevnt fram til femtiårene, mens andelen med inkasso faller like jevnt med alderen.
Søkerne fordelt på aldersgrupper
| Alder | Antall | Andel | Median gjeld | Median inntekt | Eier bolig | Har inkasso |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 18 til 29 år | 2 556 | 17,9 % | 168 764 kr | 520 000 kr | 18,1 % | 36,1 % |
| 30 til 39 år | 4 039 | 28,3 % | 316 501 kr | 600 000 kr | 39,1 % | 30,7 % |
| 40 til 49 år | 3 308 | 23,2 % | 340 176 kr | 640 000 kr | 46,9 % | 29,5 % |
| 50 til 59 år | 2 681 | 18,8 % | 390 088 kr | 603 000 kr | 47,1 % | 27,6 % |
| 60 år og eldre | 1 680 | 11,8 % | 342 910 kr | 500 000 kr | 44,6 % | 24,6 % |
De to kurvene går motsatt vei, og det er verdt å stoppe ved. Gjelden er mer enn dobbelt så stor i femtiårene som i tjueårene, mens andelen med inkasso er halvannen gang så høy blant de yngste.
En sannsynlig forklaring er boligen. Andelen som eier stiger fra 18,1 prosent blant de yngste til rundt 47 prosent i førti- og femtiårene, og med eierskapet følger både muligheten til å låne mer og muligheten til å ordne opp før et krav går til inkasso.
Etter seksti faller både gjeld og inntekt. Andelen med inkasso er lavest i denne gruppen, men som vi har sett på siden om gjeld som pensjonist, er kravene til gjengjeld større når de først har oppstått.
Søker folk alene eller sammen?
Halvparten av søkerne er enslige, og de har 80 989 kroner mindre i median gjeld enn par, men langt oftere inkasso.
Enslige mot par
| Enslige (7 101) | Par (6 493) | |
|---|---|---|
| Median gjeld i Gjeldsregisteret | 269 373 kr | 350 362 kr |
| Eier egen bolig | 26,8 % | 48,4 % |
| Andel med inkasso | 34,7 % | 25,3 % |
Mønsteret er det samme som vi ser overalt i materialet: der det finnes en buffer, enten i form av en bolig eller en annen inntekt, er gjelden større, men den er sjeldnere misligholdt.
At bare 404 av 14 264 søknader har medsøker, er verdt å merke seg for seg. De søknadene er dessuten en helt annen type sak, med et medianbeløp på 2 899 000 kroner som skulle samles. Det er husholdninger som legger om hele økonomien, ikke folk som samler to kredittkort.
Kjønnsfordelingen er 60,6 prosent menn og 39,4 prosent kvinner. Menn har høyere median gjeld (328 370 mot 284 773 kroner) og høyere median inntekt (617 000 mot 545 000 kroner), mens andelen med inkasso er praktisk talt lik, 29,9 mot 30,4 prosent.
Hva jobber de som søker om å samle gjeld med?
Tre av fire er i vanlig arbeid, 47,5 prosent i privat sektor og 26,7 prosent i offentlig sektor, mens 13,9 prosent er uføretrygdet.
Arbeidsstatus blant søkerne
| Arbeidsstatus | Antall | Andel av utfylte |
|---|---|---|
| Privat sektor | 6 453 | 47,5 % |
| Offentlig sektor | 3 634 | 26,7 % |
| Uføretrygdet | 1 888 | 13,9 % |
| Pensjonert | 628 | 4,6 % |
| Selvstendig næringsdrivende | 464 | 3,4 % |
| Arbeidsledig | 328 | 2,4 % |
| Student | 97 | 0,7 % |
| Hjemmeværende | 94 | 0,7 % |
Bildet av at gjeldsproblemer først og fremst rammer folk utenfor arbeidslivet stemmer ikke med disse tallene. Nesten tre av fire søkere er i lønnet arbeid, og medianinntekten i materialet er 585 000 kroner.
Gruppene utenfor arbeidslivet skiller seg likevel ut på andre måter. Arbeidsledige har lavest median gjeld av alle, 145 008 kroner, og den høyeste inkassoandelen vi måler, 51,2 prosent. Det er ikke gjeldens størrelse som har veltet økonomien der, det er bortfallet av inntekt.
Hva oppgir de som grunn til å søke?
31,0 prosent oppgir at de vil fjerne inkasso, og 12,9 prosent at de vil stoppe et lønnstrekk.
Andelene er regnet av de 12 980 søknadene der formålet var fylt ut, og en søker kan oppgi flere formål samtidig. Den klart hyppigste grunnen er å refinansiere gjeld generelt.
At nesten en tredjedel nevner inkasso eksplisitt, sier noe om når folk tar kontakt. For de fleste er det ikke den høye renten i seg selv som utløser handling, men et brev. Det er også forklaringen på at 30,1 prosent allerede har inkasso når søknaden kommer inn.
Det er synd, fordi det billigste tidspunktet å gjøre noe på ligger før brevet kommer. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, som skal være på minst 14 dager, kan kreditoren ikke kreve at du erstatter vederlaget til inkassoselskapet.
Slik er tallene regnet ut
Vi har tatt samtlige søknader som faktisk ble sendt inn og gjaldt refinansiering i perioden, regnet direkte på rådataen, og publiserer bare aggregerte tall.
Metode
| Ledd | Hva vi gjorde |
|---|---|
| Grunnutvalg | Søknader der søknaden ble sendt inn og gjaldt refinansiering |
| Periode | 2. juli til 16. september 2026 |
| Antall | 14 264 søknader |
| Medianer | Regnet blant dem som oppga en plausibel verdi i feltet, med gulv på 100 kroner for gjeld og inkassokrav, 10 000 kroner for inntekt og 100 000 kroner for boligverdi |
| Andeler | Nevneren oppgis i hver tabell der den avviker fra 14 264 |
| Personvern | Kun aggregerte tall. Ingen opplysninger om enkeltpersoner er brukt eller kan utledes |
Ett forbehold står over alt annet: dette er søkere hos oss, ikke et representativt utvalg av befolkningen. Folk som oppsøker hjelp til å samle gjeld har mer gjeld enn folk flest, og inkassoandelen er derfor høyere enn den er i landet som helhet.
Vil du se hvordan tallene fordeler seg geografisk, har vi brutt dem ned på kommune og på fylke. Er du journalist og vil ha et bestemt utsnitt, finner du kontaktinfo på pressesiden.
Ofte stilte spørsmål om hvem som søker om å samle gjeld
Median gjeld i Gjeldsregisteret var 311 700 kroner blant de 14 264 søknadene vi behandlet mellom 2. juli og 16. september 2026. Medianforholdet mellom gjeld og årsinntekt var 0,53, altså litt over en halv årslønn.
Nei, i hovedsak ikke. 47,5 prosent av dem som oppga arbeidsstatus jobbet i privat sektor og 26,7 prosent i offentlig sektor. Arbeidsledige utgjorde 2,4 prosent.
Medianalderen er 41 år. Den største gruppen er 30 til 39 år, som utgjør 28,3 prosent. De under 30 utgjør 17,9 prosent og de over 60 utgjør 11,8 prosent.
36,1 prosent av søkerne under 30 hadde inkasso, mot 24,6 prosent av dem over 60. Samtidig eier bare 18,1 prosent av de yngste bolig. Uten sikkerhet å falle tilbake på er avstanden fra en stram måned til et misligholdt krav kortere.
Bare 2,8 prosent av søknadene hadde medsøker. De søknadene er dessuten en annen type sak, med et medianbeløp på 2 899 000 kroner som skulle samles, mot 299 349 kroner for alle søknader.
Nei. Dette er søkere hos oss. De har mer gjeld enn folk flest, og andelen med inkasso er høyere enn i befolkningen. Tallene beskriver hvordan gjeldsproblemer ser ut, ikke hvor mye en gjennomsnittlig nordmann skylder.
Kilder
- Utlånsforskriften §§ 6 og 14 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648
- Inkassoloven § 9 og § 17 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26
- Gjeldsregisteret, om usikret gjeld i Norge – www.gjeldsregisteret.com/
- Statistikk om husholdningenes gjeld (Statistisk sentralbyrå) – www.ssb.no/
- Finansielt utsyn og analyser av husholdningenes gjeld (Finanstilsynet) – www.finanstilsynet.no/
Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Det som slo meg da vi regnet gjennom tallene, var hvor normale folk er. Median gjeld er en halv årslønn. Det er ikke der det har gått galt. Det er renten.