Vi har regnet gjennom samtlige 150 000 søknader om å samle gjeld som ble sendt inn til oss mellom 2. januar 2025 og 28. oktober 2026. Det som kommer fram er ikke ett bilde, men to. Nesten to tredjedeler søker om lån uten sikkerhet, og av dem eier under én av ti boligen sin. Den siste tredjedelen søker om omstartslån, og der eier 19 av 20. De to gruppene skylder omtrent nøyaktig like mye. Alt annet ved dem er forskjellig, og det avgjør hvilke muligheter de faktisk har.
Kort fortalt
- Medianforholdet mellom gjeld og årsinntekt er 0,52, altså litt over en halv årslønn, og bare 1,7 prosent av søkerne har usikret gjeld på mer enn tre ganger inntekten.
- Halvparten av søkerne er enslige, og de har 91 406 kroner mindre i median gjeld enn par, men langt oftere inkasso.
- 30,5 prosent oppgir at de vil fjerne inkasso, og 12,0 prosent at de vil stoppe et lønnstrekk.
Innhold
Hvem søker om å samle gjeld?
To grupper med nesten identisk gjeld, men motsatt boligsituasjon: de som søker lån uten sikkerhet eier bolig i 8,7 prosent av tilfellene, mens de som søker omstartslån eier i 95,4 prosent av tilfellene.
De to gruppene som søker om å samle gjeld
| Lån uten sikkerhet (113 581) | Omstartslån (33 573) | |
|---|---|---|
| Andel av alle søknader | 75,7 % | 34,5 % |
| Median gjeld i Gjeldsregisteret | 296 116 kr | 295 649 kr |
| Median beløp de ville samle | 245 908 kr | 344 592 kr |
| Median årsinntekt | 550 000 kr | 612 300 kr |
| Eier egen bolig | 8,7 % | 95,4 % |
| Median alder | 38 år | 43 år |
| Andel med inkasso | 32,9 % | 25,9 % |
Det mest slående er hvor likt de to gruppene skylder. Forskjellen på 467 kroner i median gjeld er så liten at den ikke betyr noe. Gjeldsproblemet er altså det samme, mens verktøykassen er helt ulik.
Den som eier bolig kan stille sikkerhet, og et lån med sikkerhet ligger typisk flere prosentpoeng lavere i rente enn et lån uten. Den som leier har bare inntekt og betalingshistorikk å vise til, og har i tillegg oftere inkasso.
Forskjellen i inkassoandel, 32,9 mot 25,9 prosent, peker på det samme. Når det ikke finnes noen sikkerhet å falle tilbake på, er avstanden fra en stram måned til et misligholdt krav kortere.
«Folk tror gjerne at de som søker hos oss skylder langt mer enn de tåler. Medianen ligger på litt over en halv årslønn, og bare 1,7 prosent har usikret gjeld på mer enn tre ganger inntekten. Det er sjelden gjeldsgraden som er problemet. Det er hva gjelden koster i rente.»
Hvor stor er gjelden i forhold til inntekten?
Medianforholdet mellom gjeld og årsinntekt er 0,52, altså litt over en halv årslønn, og bare 1,7 prosent av søkerne har usikret gjeld på mer enn tre ganger inntekten.
Dette er trolig det tallet som overrasker mest, og det er regnet på de 25 929 søknadene der både gjeld og inntekt var oppgitt over null.
Utlånsforskriften setter grensen for samlet gjeld ved fem ganger årsinntekt. Målt mot den grensen ligger de aller fleste som søker om å samle gjeld svært langt unna. Problemet deres er altså ikke at de har lånt for mye i forhold til det de tjener.
Problemet er renten. Forbruksgjeld ligger typisk mellom 10 og 18 prosent, og på 300 000 kroner over syv år koster 14 prosent 5 622 kroner i måneden, mens ti og en halv prosent koster 5 058. Forskjellen på 564 kroner i måneden utgjør 47 359 kroner over løpetiden, uten at et eneste lån er blitt mindre.
Hvilken alder har de som søker om å samle gjeld?
Medianalderen er 40 år, inntekten er høyest i førtiårene, og andelen med inkasso faller jevnt med alderen, fra 38,9 prosent blant de yngste til 22,5 prosent blant dem over 60.
Søkerne fordelt på aldersgrupper
| Alder | Antall | Andel | Median inntekt | Har inkasso | Median inkassokrav | Enslige |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 18 til 29 år | 25 884 | 21,3 % | 500 000 kr | 38,9 % | 45 000 kr | 63,2 % |
| 30 til 39 år | 34 925 | 28,7 % | 586 000 kr | 32,2 % | 80 000 kr | 46,1 % |
| 40 til 49 år | 27 812 | 22,9 % | 600 000 kr | 28,2 % | 100 000 kr | 48,1 % |
| 50 til 59 år | 20 136 | 16,5 % | 573 288 kr | 24,8 % | 102 000 kr | 51,6 % |
| 60 år og eldre | 12 943 | 10,6 % | 450 000 kr | 22,5 % | 100 000 kr | 59,0 % |
De to kurvene går motsatt vei, og det er verdt å stoppe ved. Inkassokravene er mer enn dobbelt så store i femtiårene som i tjueårene, 102 000 mot 45 000 kroner i median, mens andelen med inkasso er halvannen gang så høy blant de yngste, 38,9 mot 24,8 prosent.
En sannsynlig forklaring er bufferen rundt den enkelte. Andelen enslige er 63,2 prosent blant de yngste og rundt 47 prosent i tretti- og førtiårene, og med en inntekt til i husholdningen følger både muligheten til å låne mer og muligheten til å ordne opp før et krav går til inkasso.
Etter 60 faller inntekten til 450 000 kroner i median. Andelen med inkasso er lavest i denne gruppen, 22,5 prosent, men som vi har sett på siden om gjeld som pensjonist, er kravene til gjengjeld større når de først har oppstått.
Søker folk alene eller sammen?
Halvparten av søkerne er enslige, og de har 91 406 kroner mindre i median gjeld enn par, men langt oftere inkasso.
Enslige mot par
| Enslige (78 138) | Par (70 203) | |
|---|---|---|
| Median gjeld i Gjeldsregisteret | 251 670 kr | 343 076 kr |
| Eier egen bolig | 26,0 % | 48,3 % |
| Andel med inkasso | 35,6 % | 25,8 % |
Mønsteret er det samme som vi ser overalt i materialet: der det finnes en buffer, enten i form av en bolig eller en annen inntekt, er gjelden større, men den er sjeldnere misligholdt.
Bare 8 812 av 150 000 søknader har medsøker, og de søknadene er en helt annen type sak, med et medianbeløp på 400 000 kroner som skulle samles. Her er det husholdninger som legger om hele økonomien, ikke folk som samler to kredittkort.
Menn står for 58,3 prosent av søknadene og kvinner for 41,7. Mennene har høyere medianinntekt, 600 000 mot 503 000 kroner, og større inkassokrav, 95 000 mot 58 000 kroner, mens andelen med inkasso er praktisk talt lik med 30,2 mot 30,9 prosent.
Hva jobber de som søker om å samle gjeld med?
Sju av ti er i vanlig arbeid, 46,4 prosent i privat sektor og 24,9 prosent i offentlig sektor, mens 16,0 prosent er uføretrygdet.
Arbeidsstatus blant søkerne
| Arbeidsstatus | Antall | Andel av utfylte |
|---|---|---|
| Privat sektor | 68 736 | 46,4 % |
| Offentlig sektor | 36 892 | 24,9 % |
| Uføretrygdet | 23 725 | 16,0 % |
| Pensjonert | 7 301 | 4,9 % |
| Selvstendig næringsdrivende | 3 464 | 2,3 % |
| Arbeidsledig | 4 989 | 3,4 % |
| Student | 1 801 | 1,2 % |
| Hjemmeværende | 1 157 | 0,8 % |
Bildet av at gjeldsproblemer først og fremst rammer folk utenfor arbeidslivet stemmer ikke med disse tallene. Nesten tre av fire søkere er i lønnet arbeid, og medianinntekten i materialet er 550 000 kroner.
Gruppene utenfor arbeidslivet skiller seg likevel ut på andre måter. Studenter og arbeidsledige har lavest median gjeld av alle, 57 751 og 142 183 kroner, og de to høyeste inkassoandelene vi måler, 45,4 og 49,6 prosent. Det er ikke gjeldens størrelse som har veltet økonomien der, det er bortfallet av inntekt.
«Tre av fire som søker hos oss er i vanlig arbeid. Det er verdt å si høyt, for bildet av at dette handler om folk uten jobb stemmer ikke med søknadene vi får inn. Og 30,5 prosent sier rett ut at de søker for å bli kvitt et inkassokrav.»
Hva oppgir de som grunn til å søke?
30,5 prosent oppgir at de vil fjerne inkasso, og 12,0 prosent at de vil stoppe et lønnstrekk.
Andelene er regnet av de 26 312 søknadene der formålet var fylt ut, og en søker kan oppgi flere formål samtidig. Den klart hyppigste grunnen er å refinansiere gjeld generelt.
At nesten en tredjedel nevner inkasso eksplisitt, sier noe om når folk tar kontakt. For de fleste er det ikke den høye renten i seg selv som utløser handling, men et brev. Det er også forklaringen på at 30,7 prosent allerede har inkasso når søknaden kommer inn.
Det er synd, fordi det billigste tidspunktet å gjøre noe på ligger før brevet kommer. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, som skal være på minst 14 dager, kan kreditoren ikke kreve at du erstatter vederlaget til inkassoselskapet.
Slik er tallene regnet ut
Vi har tatt samtlige søknader som faktisk ble sendt inn og gjaldt refinansiering i perioden, regnet direkte på rådataen, og publiserer bare aggregerte tall.
Metode
| Ledd | Hva vi gjorde |
|---|---|
| Grunnutvalg | Søknader der søknaden ble sendt inn og gjaldt refinansiering |
| Periode | 2. januar 2025 til 28. oktober 2026 |
| Antall | 150 000 søknader |
| Medianer | Regnet blant dem som oppga en plausibel verdi i feltet, med gulv på 100 kroner for gjeld og inkassokrav, 10 000 kroner for inntekt og 100 000 kroner for boligverdi |
| Andeler | Nevneren oppgis i hver tabell der den avviker fra 150 000 |
| Personvern | Kun aggregerte tall. Ingen opplysninger om enkeltpersoner er brukt eller kan utledes |
Vil du se hvordan tallene fordeler seg geografisk, har vi brutt dem ned på kommune og på fylke. Er du journalist og vil ha et bestemt utsnitt, finner du kontaktinfo på pressesiden.
Ofte stilte spørsmål om hvem som søker om å samle gjeld
Tallene ble oppdatert 29. oktober 2026. Grunnlaget er 150 000 søknader sendt inn mellom 2. januar 2025 og 28. oktober 2026, mens gjeldsbeløp og andelen som eier bolig er regnet på de 26 806 søknadene fra 2. juli til 28. oktober 2026, der vi har gjeld fra Gjeldsregisteret. Alder og kjønn er registrert for 121 706 av søknadene, og alders- og kjønnstallene er regnet på dem.
Medianen ligger på 294 594 kroner i usikret gjeld registrert i Gjeldsregisteret, og siden medianforholdet mellom gjeld og årsinntekt er 0,52, skylder en typisk søker litt over en halv årslønn før boliglånet er regnet med.
Nei, i hovedsak ikke, for nesten tre av fire er i lønnet arbeid, med 46,4 prosent i privat og 24,9 prosent i offentlig sektor, mens de arbeidsledige bare utgjør 3,4 prosent av dem som oppga arbeidsstatus. Gjeldsproblemene oppstår altså som regel mens lønna kommer inn, ikke etter at den har stoppet.
Medianalderen er 40 år, og tyngdepunktet ligger i trettiårene, der gruppen mellom 30 og 39 er den største med 28,7 prosent av søknadene. De under 30 står for litt over en femdel, 21,3 prosent, mens de over 60 bare utgjør 10,6 prosent, så det er folk midt i yrkeslivet som oftest ber om å få samlet gjelden.
Blant søkerne under 30 hadde 38,9 prosent et inkassokrav da de søkte, mot 22,5 prosent blant dem over 60, og forklaringen ligger neppe i summene, for de yngste har de minste kravene med 45 000 kroner i median. Det som skiller dem, er at 63,2 prosent bor alene uten en annen inntekt i husholdningen, og da er avstanden fra en stram måned til et misligholdt krav kort.
Bare 5,9 prosent av søknadene hadde medsøker, og de er en annen type sak, for medianbeløpet som skulle samles var 400 000 kroner mot 263 928 kroner for alle søknader. Det er husholdninger som legger om hele økonomien, ikke folk som samler to kredittkort.
Kilder
- Utlånsforskriften §§ 6 og 14 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648
- Inkassoloven § 9 og § 17 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26
- Gjeldsregisteret, om usikret gjeld i Norge – www.gjeldsregisteret.com/
- Statistikk om husholdningenes gjeld (Statistisk sentralbyrå) – www.ssb.no/
- Finansielt utsyn og analyser av husholdningenes gjeld (Finanstilsynet) – www.finanstilsynet.no/
Senior Lånerådgiver
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Det som slo meg da vi regnet gjennom tallene, var hvor normale folk er. Median gjeld er en halv årslønn. Det er ikke der det har gått galt. Det er renten.