Mange som har samlet gjeld en gang, oppdager etter noen år at det har bygd seg opp ny forbruksgjeld ved siden av, og lurer på om det går an å gjøre det samme om igjen. Det gjør det som regel, fordi utlånsforskriften har et eget refinansieringsunntak skrevet for akkurat denne situasjonen: banken kan innvilge lånet selv om det bryter kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid, forutsatt at to vilkår er oppfylt.
Kort fortalt
- To vilkår må være oppfylt: det nye lånet kan ikke være større enn lånene det erstatter på refinansieringstidspunktet, og det kan ikke gjøre summen av renter, gebyrer og andre kostnader høyere enn den var.
- Banken skal uansett gjøre en grundig kredittvurdering, og den skal avslå dersom det ikke er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne på de tilbudte vilkårene.
- Tre ting endrer seg: gjeldshistorikken din er synlig i Gjeldsregisteret, du har mindre ledig verdi i boligen enn sist, og banken vil se hvorfor det skjedde igjen.
Innhold
Kan du samle gjeld to ganger?
Ja, så lenge det nye lånet erstatter de gamle. Utlånsforskriften § 14 sier at forskriften ikke er til hinder for at forbrukslån byttes ut med et nytt lån, selv om det nye ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetaling i løpet av fem år.
Få er klar over hvor mye denne bestemmelsen betyr i praksis. Hovedreglene i forskriften stopper et lån hvis du ikke har nok igjen til livsopphold når renten regnes tre prosentpoeng opp, hvis den samlede gjelden passerer fem ganger årsinntekten, eller hvis et forbrukslån ikke lar seg betale ned på fem år.
Refinansieringsunntaket setter alle tre til side, og det forklarer hvorfor en person som aldri ville fått et nytt forbrukslån, likevel kan få samlet gjelden hun allerede sitter med.
Det samme unntaket finnes for lån med sikkerhet i bolig i § 10 og for lån med sikkerhet i andre eiendeler i § 16, med litt andre vilkår. Tanken bak er lik i alle tre paragrafene, nemlig at regler som skal begrense ny gjeld, ikke skal hindre noen i å bytte dyr gjeld mot billigere.
Hvilke to vilkår må være oppfylt?
To vilkår må være oppfylt: det nye lånet kan ikke være større enn lånene det erstatter på refinansieringstidspunktet, og det kan ikke gjøre summen av renter, gebyrer og andre kostnader høyere enn den var.
Vilkårene i utlånsforskriften § 14
| Vilkår | Hva det betyr i praksis |
|---|---|
| Ikke større enn eksisterende gjeld | Du kan samle det du skylder, men ikke ta ut noe ekstra i samme slengen |
| Ikke høyere samlet kostnad | Renter, gebyrer og andre kostnader til sammen skal ikke bli høyere enn ved å betale ned som før |
Det andre vilkåret er verdt å lese en gang til, for det er strengere enn mange tror. Det er ikke nok at renten blir lavere. Summen av alt du skal betale skal ned. Legger du fem år ekstra på løpetiden, kan totalkostnaden gå opp selv med lavere rente, og da faller unntaket bort.
Det første vilkåret er grunnen til at en søknad om å samle gjeld og en søknad om et nytt lån til noe annet ikke bør blandes. Vil du samtidig låne til oppussing, er du utenfor unntaket, og da gjelder de vanlige kravene igjen.
Hva ser banken på når du søker andre gang?
Banken skal uansett gjøre en grundig kredittvurdering, og den skal avslå dersom det ikke er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne på de tilbudte vilkårene.
Refinansieringsunntaket i utlånsforskriften fritar ikke banken fra finansavtaleloven. Etter § 5-2 skal banken vurdere inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak der det trengs. Etter § 5-4 skal den avslå hvis kredittevnen ikke holder.
Loven sier samtidig noe som er direkte relevant her. Når banken vurderer om kredittevnen er tilstrekkelig, kan den legge vekt på at vilkårene som tilbys omfatter refinansiering, rente- eller avdragsfrie perioder eller kapitalfrigjøring. Et lån som gjør økonomien enklere å bære, skal altså vurderes for det det er.
Det er likevel én grense som ikke kan omgås. Tilstrekkelig kredittevne kan ikke begrunnes utelukkende med at verdien av sikkerheten overstiger lånebeløpet. At boligen har steget i verdi er ikke i seg selv nok.
Hva er annerledes andre gang?
Tre ting endrer seg: gjeldshistorikken din er synlig i Gjeldsregisteret, du har mindre ledig verdi i boligen enn sist, og banken vil se hvorfor det skjedde igjen.
Gjeldsregisteret gjør at en ny søknad ser annerledes ut enn den første. Banken ser hva du har av usikret gjeld akkurat nå, og en profil der gjelden har bygd seg opp igjen etter en tidligere samling blir lagt merke til.
Ledig verdi i boligen er det andre. Har du allerede lagt forbruksgjeld inn i boliglånet en gang, er belåningsgraden høyere enn den var. Alle lån med sikkerhet i boligen teller med i den beregningen, også fellesgjeld i borettslag og boligsameier.
Det tredje er samtalen. Rådgiveren vil spørre hva som skjedde, og det er ikke for å ta deg. Har årsaken vært et samlivsbrudd, sykdom eller bortfall av inntekt, er det en helt annen sak enn om kredittkortet ble stående åpent og ble brukt igjen. Det første er noe som traff deg, det andre er noe som lar seg gjøre noe med.
Hvor mange samler gjeld mer enn én gang?
Vi kan ikke svare presist på det ut fra søknadene våre, fordi vi ikke registrerer om søkeren har refinansiert tidligere, og vi oppgir derfor ikke noe tall her.
Det hadde vært enkelt å anslå, og et anslag ville sett like troverdig ut som et målt tall. Vi holder oss til det vi faktisk vet, og dette står ikke i datasettet vårt.
Det vi kan si noe om, er hva som kjennetegner dem som søker. Av de 150 000 søknadene vi behandlet mellom 2. januar 2025 og 28. oktober 2026, hadde søkerne en median usikret gjeld i Gjeldsregisteret på 294 594 kroner, og 30,7 prosent hadde inkasso. Medianalderen var 40 år.
Vil du vite hva et nytt samlet lån ville betydd for deg i kroner, er kalkulatoren vår raskere enn en søknad, og den krever ingen opplysninger om deg.
Ofte stilte spørsmål om å samle gjeld to ganger
Tallene ble oppdatert 29. oktober 2026 og bygger på 150 000 søknader sendt inn mellom 2. januar 2025 og 28. oktober 2026. Gjeldsbeløp og andel som eier bolig er regnet på de 26 806 søknadene fra 2. juli til 28. oktober 2026, der vi har gjeld fra Gjeldsregisteret.
Ja. Utlånsforskriften har et eget refinansieringsunntak i § 14 som gjør at et nytt lån kan innvilges selv om det bryter kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetaling på fem år, så lenge lånet ikke er større enn den eksisterende gjelden og ikke øker samlet kostnad.
Ikke i seg selv. Banken ser på situasjonen din nå, ikke på antall ganger. Det som teller er inntekt, samlet gjeld, betalingshistorikk og eventuell sikkerhet.
Da er du utenfor refinansieringsunntaket, fordi det nye lånet ikke lenger er begrenset til størrelsen på den eksisterende gjelden. Søknaden vurderes da mot de vanlige kravene i utlånsforskriften.
Unntaket fritar banken fra utlånsforskriften, men ikke fra finansavtaleloven. Banken skal fortsatt avslå dersom det ikke er sannsynlig at du kan betjene lånet på de tilbudte vilkårene.
Det kommer an på hva som endrer seg i mellomtiden. Blir en betalingsanmerkning slettet fordi kravet er gjort opp, eller stiger inntekten, blir saken en annen. Skjer ingenting av det, blir resultatet som regel det samme, mens rentene har løpt videre.
Kilder
- Utlånsforskriften §§ 5, 6, 10, 13, 14 og 16 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648
- Finansavtaleloven §§ 5-2, 5-4 og 5-13 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-18-146
- Etterlevelse av utlånsforskriften, kvartalsrapporter (Finanstilsynet) – www.finanstilsynet.no/publikasjoner-og-analyser/etterlevel
Senior Lånerådgiver
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Ingen kommer hit og sier at de har bygd opp gjeld igjen fordi de ville. Det er alltid noe som har skjedd. Jobben min er å finne ut om det er over, eller om det fortsatt pågår.