Spørsmålet om du kan refinansiere en gang til har et ganske enkelt svar, og det har vi skrevet om for seg. Spørsmålet om du bør, er et annet, og det lar seg faktisk regne ut. Fire tall avgjør: hvor mye lavere renten blir, hvor mye løpetiden endres, hva etableringen koster, og hvor lenge du har igjen på dagens lån. Setter du dem opp mot hverandre, får du et svar som ikke handler om følelser. Under har vi regnet gjennom alle fire med konkrete beløp, slik at du kan bytte ut tallene med dine egne.
Innhold
Hvor mye må renten ned før det lønner seg?
Som tommelfingerregel bør rentegapet gi minst to til tre hundre kroner i månedlig besparelse, ellers spiser etableringskostnadene og tidsbruken opp gevinsten.
Hva et rentekutt er verdt på ulike beløp
| Lån og løpetid | Fra rente | Til rente | Spart per måned | Spart totalt |
|---|---|---|---|---|
| 150 000 kr over 5 år | 18 % | 12 % | 472 kr | 28 341 kr |
| 300 000 kr over 7 år | 14 % | 10,5 % | 564 kr | 47 359 kr |
| 500 000 kr over 8 år | 16 % | 11 % | 1 410 kr | 135 377 kr |
Legg merke til at besparelsen vokser raskere enn beløpet. Et rentekutt på fem prosentpoeng på 500 000 kroner er verdt nesten fem ganger så mye som et kutt på seks prosentpoeng på 150 000 kroner, selv om prosentkuttet er mindre. Det er derfor det nesten alltid lønner seg å ta den dyreste gjelden først hvis du bare kan flytte deler av den.
Hva gjør lengre løpetid med totalkostnaden?
Lengre løpetid senker terminbeløpet og øker totalkostnaden, og på 300 000 kroner til elleve prosent er forskjellen mellom fem og femten år 222 398 kroner i renter.
Samme lån, samme rente, ulik løpetid
| Løpetid | Per måned | Renter totalt | Betalt i alt |
|---|---|---|---|
| 5 år | 6 523 kr | 91 364 kr | 391 364 kr |
| 7 år | 5 137 kr | 131 485 kr | 431 485 kr |
| 10 år | 4 133 kr | 195 900 kr | 495 900 kr |
| 15 år | 3 410 kr | 313 762 kr | 613 762 kr |
Dette er fellen i en andre refinansiering. Renten går ned, terminbeløpet går kraftig ned, og begge deler føles som en forbedring. Men hvis løpetiden samtidig går fra fire år igjen til ti nye, kan du ende opp med å betale mer enn du ville gjort ved å la være.
Utlånsforskriften har faktisk bygd inn et vern mot nettopp dette. Refinansieringsunntaket i § 14 krever at det nye lånet ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader sammenlignet med å betale ned den eksisterende gjelden. Unntaket gjelder altså bare når totalkostnaden går ned.
Det betyr ikke at lang løpetid alltid er feil. Er alternativet at du ikke klarer terminbeløpet og havner i inkasso, er lengre løpetid åpenbart det beste. Men da er det en bevisst byttehandel, ikke en gratis forbedring.
Hvordan regner du ut break-even?
Del etableringskostnaden på det du sparer i måneden, så får du antall måneder før refinansieringen har tjent seg inn.
Regnestykket er så enkelt at det er verdt å gjøre før du i det hele tatt sender en søknad. Koster etableringen 1 200 kroner og du sparer 400 kroner i måneden, er du i pluss etter tre måneder. Koster den 2 500 kroner og du sparer 300, tar det litt over åtte måneder.
Det avgjørende er hvor lenge du faktisk kommer til å ha lånet. Planlegger du å betale det ut med en arv, et boligsalg eller et bonusutbetaling om et halvt år, og break-even ligger på åtte måneder, taper du penger på å refinansiere.
Husk også at du ved oppsigelse har rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer som etter avtalen skal betales løpende og periodisk. Har du betalt et årsgebyr i januar og sier opp i mars, skal du ha igjen for resten av året.
Bør du flytte gjelden inn i boligen andre gang?
Bare hvis du har ledig verdi og et lån med sikkerhet faktisk gir lavere totalkostnad, for et lån med sikkerhet i boligen gjør usikret gjeld om til gjeld boligen din svarer for.
Renteforskjellen er stor nok til at spørsmålet må stilles. Lån uten sikkerhet ligger typisk mellom ti og atten prosent, mens lån med sikkerhet i boligen ligger nærmere sju til ti prosent.
Grensene er satt i utlånsforskriften. Et nedbetalingslån med sikkerhet i bolig skal ikke overstige 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag, og alle lån med sikkerhet i boligen teller med, også fellesgjeld i borettslag og boligsameier. Overstiger lånet 60 prosent av boligens verdi, skal banken kreve årlig nedbetaling tilsvarende det laveste av 2,5 prosent av innvilget lån og avdraget på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid.
Har du lagt forbruksgjeld inn i boliglånet en gang før, er det nettopp her det ofte stopper. Da er belåningsgraden allerede høy, og rommet er brukt opp. Det er også verdt å være klar over at en gjeld du tidligere kunne forhandlet om, nå er knyttet til hjemmet ditt.
Sjekkliste: bør du refinansiere en gang til?
Svarer du ja på de tre første og nei på de to siste, er en ny refinansiering som regel riktig.
Fem spørsmål før du søker
| Spørsmål | Hva som er et godt svar |
|---|---|
| Sparer du minst to til tre hundre kroner i måneden? | Ja |
| Går den samlede kostnaden over hele løpetiden ned? | Ja |
| Har du lånet lenger enn break-even-tiden? | Ja |
| Er du nær å bli ferdig med et av lånene? | Nei |
| Er jobben eller inntekten usikker akkurat nå? | Nei |
Hva ser vi hos dem som søker om å samle gjeld?
Blant de 14 264 søknadene vi behandlet mellom 2. juli og 16. september 2026, var medianbeløpet som skulle samles 299 349 kroner, og median usikret gjeld var 310 000 kroner.
At de to tallene ligger så nær hverandre, sier noe om hva folk faktisk søker om. De aller fleste vil samle det de har, ikke låne mer. Det er også nettopp dette som holder søknaden innenfor refinansieringsunntaket i utlånsforskriften.
Medianinntekten blant søkerne var 585 000 kroner, regnet blant de 14 119 som oppga en inntekt over null. Med en median usikret gjeld på 310 000 kroner betyr det at en typisk søker har usikret gjeld tilsvarende litt over halvparten av årsinntekten sin, i tillegg til eventuelt boliglån.
Tallene gjelder søkere hos oss og er ikke et representativt utvalg av befolkningen. Vil du se hva tallene dine gir, kan du regne det ut selv med kalkulatoren, eller samle gjeld gjennom en søknad og få et konkret tilbud å sammenligne med.
Ofte stilte spørsmål om å refinansiere en gang til
En praktisk grense er to til tre hundre kroner i måneden. Under det spiser etableringskostnadene og tidsbruken opp gevinsten. Regn alltid break-even: etableringskostnaden delt på månedlig besparelse gir antall måneder før du er i pluss.
Ikke nødvendigvis. På 300 000 kroner til elleve prosent er forskjellen mellom fem og femten års løpetid 222 398 kroner i renter. Se alltid på hva du betaler i alt, ikke bare på terminbeløpet.
Det finnes ingen grense i regelverket. Banken vurderer hver søknad for seg, og refinansieringsunntaket i utlånsforskriften § 14 gjelder uavhengig av hvor mange ganger du har gjort det før.
Bare hvis du har ledig verdi og totalkostnaden faktisk går ned. Grensen er 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag, og alle lån med sikkerhet i boligen teller med, også fellesgjeld i borettslag.
Ved oppsigelse har du rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer og kostnader som etter avtalen skal betales løpende og periodisk. Det følger av finansavtaleloven § 5-13.
Da lønner det seg sjelden å ta det med. Har du få måneder igjen, er nesten hele terminbeløpet avdrag, og renten du sparer er liten. Det kan være bedre å trykke ekstra på det ene lånet og refinansiere resten.
Kilder
- Utlånsforskriften §§ 7, 9, 10, 13 og 14 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648
- Finansavtaleloven §§ 5-11 og 5-13 om løpetid og oppsigelse (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-18-146
- Renter på forbrukslån og boliglån, sammenlign selv (Finansportalen, Forbrukerrådet) – www.finansportalen.no/
Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Jeg ber alltid folk se på totalen, ikke på månedsbeløpet. Et lavere terminbeløp kan være en lettelse og en ekstraregning på samme tid.