Rådgivere hos Samlegjeld.no gjennomgår en sak om startlån og refinansiering av dyre lån

Samle gjeld når du har startlån

Startlån er ikke bare til boligkjøp. Forskriften åpner uttrykkelig for refinansiering av dyre lån, og det er kommunen som avgjør.

Sigmund Vedvik, Senior Lånerådgiver Publisert: 16. september 2026 Oppdatert: 16. september 2026 Ca. 8 min lesetid

Har du startlån fra kommunen, gjelder det andre spilleregler enn for et vanlig boliglån. Startlånet er en behovsprøvd ordning, det er kommunen og ikke en bank som sitter med avgjørelsen, og renten følger en egen formel som gir en lavere sats enn markedet. Det færreste vet, er at forskriften åpner uttrykkelig for at startlånet også kan brukes til å refinansiere dyre lån. Vilkåret er formulert i én setning, og den setningen er hele nøkkelen til om du kan få hjelp den veien.

Startlån i korte trekk
30 år
er vanlig lengste løpetid, og i særlige tilfeller kan kommunen få inntil 50 år
0,75 pp
trekkes fra basisrenten når Husbanken fastsetter renten
8 år
er lengste avdragsfrihet forskriften åpner for

Kan startlån brukes til å refinansiere dyre lån?

Ja. Forskrift om lån fra Husbanken § 5-3 sier at kommunen kan gi lån til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen.

Setningen er kort, men hvert ledd i den betyr noe. Det skal være snakk om dyre lån, altså gjeld med høy rente, og formålet skal være at dere blir boende. En søknad som handler om å frigjøre penger til noe annet enn å beholde boligen, faller utenfor.

Den samme koblingen går igjen i § 5-4, som handler om tildeling. Selv om de vanlige vilkårene om langvarige finansieringsproblemer og forutgående sparing ikke er oppfylt, kan kommunen likevel gi startlån dersom husstanden har problemer med å dekke boutgiftene og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden blir boende i boligen sin.

Det er altså to selvstendige innganger til det samme, og begge peker på boutgiftene. Skriver du søknad, er det dette du skal dokumentere: hva boutgiftene er i dag, hva den dyre gjelden koster, og hvordan regnestykket ser ut hvis den blir lagt om.

Hvem kan få startlån?

Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner, og søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid.

Formålet med ordningen er at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer skal kunne skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Ordet langvarige er viktig. En kortvarig knipe, for eksempel et par måneder mellom to jobber, treffer ikke formålet.

Tildelingen skjer etter en behovsprøving, og kommunen skal legge vekt på om du forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig, og om du har benyttet muligheten til å spare innenfor de økonomiske rammene inntekten og nødvendige utgifter gir.

Forskriften lister også fire situasjoner der kommunen kan gi startlån selv om de vanlige vilkårene ikke er oppfylt. Refinansiering for å bli boende er én av dem. De andre gjelder husstander med barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, boligsituasjoner som hindrer arbeidsforhold, og bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger.

Hva er renten på startlån?

Husbanken trekker 0,75 prosentpoeng fra basisrenten, og kommunen kan legge på inntil 0,25 prosentpoeng for å dekke administrasjonen.

Basisrentene beregnes ut fra et gjennomsnitt av de beste lånetilbudene i markedet, etter kriterier fastsatt av Finansdepartementet, og det er Finanstilsynet som fastsetter dem for flytende rente og for fastrenter på tre, fem og ti år. Fastrenten på 20 år settes 0,30 prosentpoeng over ti års fastrente.

Fradraget på 0,75 prosentpoeng er grunnen til at startlån normalt ligger under et vanlig boliglån i rente. Årlig effektiv rente kan likevel ikke bli negativ, og gebyrer kommer i tillegg når den effektive renten skal beregnes.

Kommunene står fritt til å tilby gunstigere vilkår enn dette. Påslaget på inntil 0,25 prosentpoeng er et tak, ikke en fast sats, og det varierer derfor fra kommune til kommune.

Hvor lang løpetid kan et startlån ha?

Lån kan gis med inntil 30 års løpetid, og lån til kommuner som skal lånes videre ut som startlån kan i særlige tilfeller gis med inntil 50 års løpetid.

Løpetid og avdragsfrihet på startlån

ForholdHva forskriften åpner for
Vanlig løpetidInntil 30 år
I særlige tilfellerInntil 50 år for kommunens videreutlån som startlån
AvdragsfrihetInntil åtte år
RenteBasisrente minus 0,75 prosentpoeng, pluss kommunalt påslag på inntil 0,25
Kilde: forskrift 18. november 2019 nr. 1546 om lån fra Husbanken, kapittel 5 og 8.

Lang løpetid senker terminbeløpet, men øker totalkostnaden. Et lån på 300 000 kroner til elleve prosent koster 91 364 kroner i renter over fem år og 313 762 kroner over femten år, og det er samme rente i begge tilfeller. Når lengre løpetid er det som gjør at du blir boende, er det en god byttehandel. Er den bare et middel til å få lavere terminbeløp enn nødvendig, er den en dyr en.

Bør du gå til kommunen eller til en bank?

Kommunen skal vurdere startlån når du ikke får lån eller stort nok lån i vanlige banker, så rekkefølgen er som regel bank først og kommune etterpå.

Ordlyden i forskriften er at kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. I praksis vil kommunen ofte be om å se at du har forsøkt.

Samtidig skal kommunen vurdere om samfinansiering kan oppnås, altså om startlånet kan brukes som topplån mens en bank eller Husbanken står for grunnfinansieringen. Det er ikke enten eller.

Har du dyr forbruksgjeld ved siden av boligen, kan det derfor være fornuftig å få vurdert begge veier samtidig. En søknad om å samle gjeld hos oss koster ingenting og forplikter deg ikke, og svaret gir deg noe konkret å legge ved en startlånsøknad hvis det blir avslag.

Startlånet søkes hos kommunen, ikke hos oss. Vi formidler lån fra banker og kan ikke behandle en startlånsøknad. Kontakt boligkontoret eller NAV-kontoret i kommunen din, så får du vite hvilket skjema de bruker og hvilken dokumentasjon de vil ha.

Hva skjer med startlånet hvis du samler annen gjeld?

Startlånet ligger med sikkerhet i boligen, og et nytt lån med sikkerhet må derfor normalt legges etter startlånet i prioritet, noe som påvirker renten du får tilbudt.

Dette er den praktiske virkeligheten mange møter. Startlånet har som regel en god plass i rekkefølgen, og en bank som skal gi deg et nytt lån med sikkerhet i samme bolig kommer bak. Lån som ligger lenger bak i køen har høyere risiko, og dermed høyere rente.

Det betyr ikke at det ikke lønner seg. Går forbruksgjeld fra fjorten prosent til et lån med sikkerhet på ti og en halv, sparer du 564 kroner i måneden på 300 000 kroner over syv år, og 47 359 kroner over hele løpetiden. Men forskjellen blir mindre enn tabellene for førsteprioritet antyder.

Husk også at alle lån med sikkerhet i boligen teller med når belåningsgraden beregnes, inkludert fellesgjeld i borettslag og boligsameier. Er boligen allerede høyt belånt gjennom startlånet, er det ofte lite rom igjen.

Ofte stilte spørsmål om startlån og refinansiering

Forskrift om lån fra Husbanken § 5-3 åpner for lån til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen. Vilkåret er altså knyttet til boligen, ikke til gjelden i seg selv.

Kommunen der du bor. Husbanken låner ut til kommunene, og kommunene låner videre ut til enkeltpersoner. Kontakt boligkontoret eller NAV-kontoret i kommunen for å få riktig skjema.

Husbanken trekker 0,75 prosentpoeng fra basisrenten, som beregnes ut fra et gjennomsnitt av de beste lånetilbudene i markedet. Kommunen kan legge på inntil 0,25 prosentpoeng for administrasjon, og gebyrer kommer i tillegg når effektiv rente beregnes.

Forskriften åpner for inntil åtte års avdragsfrihet. Om du får det, avgjøres av kommunen ut fra din situasjon.

Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner, så i praksis vil kommunen ofte be om å se at du har forsøkt.

Kilder

  1. Forskrift om lån fra Husbanken, kapittel 5 om startlån og kapittel 8 om rente- og avdragsvilkår (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-11-18-1546
  2. Startlån, informasjon til søkere (Husbanken) – www.husbanken.no/
  3. Utlånsforskriften § 7 om belåningsgrad (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648

Sigmund Vedvik

Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS

✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no

  • Master i økonomi og ledelse
  • Spesialist på refinansiering og forbrukslån
  • Forelest på Høyskolen Kristiania
  • Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner

Når noen ringer med startlån på boligen, er det første jeg sjekker om det er ledig verdi i det hele tatt. Er det ikke det, sparer vi begge tid på å si det med en gang.