Denne guiden tar deg gjennom hele studentøkonomien, fra hva du faktisk får utbetalt til hva som skjer hvis en regning blir liggende. Det er ikke størrelsen på gjelden som er problemet for studentene i tallene våre. Median gjeld er 55 616 kroner, altså under en femtedel av det søkerne ellers har. Men 57,7 prosent av dem har allerede et inkassokrav når de søker, mot 30,1 prosent av alle. Det er det høyeste tallet vi måler for noen gruppe, og forklaringen ligger ikke i beløpene. Den ligger i hvor fort et lite krav blir dyrt, og i hvor lite som skal til for at en regning blir liggende.
Innhold
- Hvor mye penger får du som student i 2026?
- Hvor mye kan du tjene som student før du mister stipend?
- Slik får du gjort om mest mulig av studielånet til stipend
- Hvor mye gjeld har studenter som vil samle den?
- Hvorfor har så mange studenter inkasso?
- Hva koster et inkassokrav for en student?
- Hva gjør du hvis du ikke klarer regningen fra Lånekassen?
- Kan studenter samle gjelden i ett lån?
- Kredittkort, delbetaling og kjøp nå betal senere som student
- Hva gjør en betalingsanmerkning med deg som student?
- Hvor får studenter gratis hjelp med gjeld og økonomi?
- Sjekkliste: ni ting enhver student bør gjøre med økonomien
- Hvor sikre er tallene om studenter og gjeld?
Hvor mye penger får du som student i 2026?
En fulltidsstudent kan få 170 368 kroner i basislån for studieåret 2026 til 2027, utbetalt den femtende hver måned.
Basislånet er det de fleste kaller studielånet, og det er nettopp det: et lån. Inntil førti prosent av det kan senere bli gjort om til stipend, men bare hvis du oppfyller tre vilkår samtidig.
Du må bo borte fra foreldrene dine, du må bestå utdanningen, og inntekten og formuen din må ligge under grensene. Svikter ett av dem, står hele beløpet igjen som lån.
Omgjøringen skjer i etterkant, og det er verdt å vite. Pengene vises som lån på Dine sider den første tiden, og de fleste får omgjøringen om sommeren året etter.
Hva du kan få i studieåret 2026 til 2027
| Hva | Beløp | Merknad |
|---|---|---|
| Basislån, fulltid | 170 368 kr | Inntil førti prosent kan bli stipend |
| Tilleggslån, over tretti år | 121 740 kr i året | Maks 243 480 kroner til sammen |
| Tilleggslån, barn under seksten | 60 870 kr i året | Maks 121 740 kroner til sammen |
| Tilleggsstipend, nedsatt funksjonsevne | 4 668 kr i måneden | Hvis du ikke kan jobbe ved siden av |
Hvor mye kan du tjene som student før du mister stipend?
Grensen i 2026 er 234 821 kroner hvis du får støtte hele året, og 587 053 kroner hvis du får støtte i sju måneder eller kortere.
Dette er det punktet flest bommer på, og det er dyrt å bomme. Tjener du over grensen, mister du ikke alt på én gang. Stipendet reduseres gradvis, etter en formel Lånekassen oppgir selv.
Formelen er enkel nok til at du kan regne den i hodet. Inntekt over grensen, ganget med fem prosent, ganget med antall måneder du har fått støtte.
Et eksempel gjør den tydelig. Tjener du 260 000 kroner og har fått støtte i ti måneder, ligger du 25 179 kroner over grensen. Fem prosent av det er 1 258,95 kroner, og ganget med ti måneder blir reduksjonen 12 589,50 kroner.
Formue teller også, men mildere. Der er satsen to prosent i stedet for fem, og grensen er 534 225 kroner for ugifte. Er du gift, eller samboer med felles barn, ser Lånekassen på den felles formuen, og grensen er da 1 026 024 kroner.
Grensene som avgjør stipendet i 2026
| Hva | Grense | Sats over grensen |
|---|---|---|
| Inntekt, støtte hele året | 234 821 kr | Fem prosent per måned med støtte |
| Inntekt, støtte i sju måneder eller mindre | 587 053 kr | Fem prosent per måned med støtte |
| Nettoformue, ugift | 534 225 kr | To prosent per måned med støtte |
| Nettoformue, gift eller samboer med felles barn | 1 026 024 kr | To prosent per måned med støtte |
| Trygd, støtte hele året | 125 643 kr | Regnes som inntekt |
Slik får du gjort om mest mulig av studielånet til stipend
Femten prosent av basislånet blir stipend når du består emner, mens de siste tjuefem prosentene krever at du fullfører en hel grad.
Dette er den delen som overrasker flest, og den har en direkte konsekvens for hva du velger å studere. Tar du enkeltemner eller et årsstudium uten å fullføre en grad, får du bare gjort om femten prosent av lånet.
Fullfører du bachelor eller master, utløses de siste tjuefem prosentene. Forskjellen mellom de to utfallene er ikke liten når basislånet er 170 368 kroner i året.
Den eldste delen av lånet blir gjort om først. Lån du fikk i 2025 blir altså stipend i 2026, og lån du får nå, blir gjort om neste sommer.
Hvor mye gjeld har studenter som vil samle den?
Median gjeld blant studentsøkerne var 55 616 kroner, altså under en femtedel av medianen på 311 700 kroner for alle søkere.
Beløpet er lavt fordi gruppen er ung og fordi bankene sjelden gir store rammer til folk uten fast inntekt. Medianalderen er 27 år, og median årsinntekt er 300 000 kroner.
Det er verdt å merke seg hva tallet faktisk måler. Det er gjeld registrert i Gjeldsregisteret, og etter gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d er en gjeldsopplysning gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke har sikkerhet i bolig eller andre eiendeler. Det er altså forbruksgjelden, ikke hele bildet av hva en student skylder.
Studentsøkere mot alle søkere
| Studenter | Alle søkere | |
|---|---|---|
| Median gjeld i Gjeldsregisteret | 55 616 kr | 311 700 kr |
| Median inkassokrav | 29 825 kr | 75 000 kr |
| Median årsinntekt | 300 000 kr | 585 000 kr |
| Medianalder | 27 år | 41 år |
| Har inkasso | 57,7 % | 30,1 % |
| Eier egen bolig | 7,2 % | 39,3 % |
| Enslige | 63,9 % | 52,2 % |
Hvorfor har så mange studenter inkasso?
Fordi et lite krav koster forholdsmessig mest, og fordi terskelen for å la en regning ligge er lavest når beløpet ser lite ut.
Et inkassosalær er ikke en prosent av kravet. Det er et fast beløp som avhenger av hvilket trinn kravet havner på, og på små krav spiser det en langt større del av regningen.
Et krav på 2 500 kroner har et maksimalt salær på 300 kroner i vanlig inkasso. Med merverdiavgift blir det 375 kroner, altså femten prosent av kravet. Går saken videre til dobbelt salær, er vi oppe i 750 kroner, og da har kravet vokst med tretti prosent før renter.
På et krav på 250 000 kroner er det samme påslaget under to prosent. Det er derfor småkrav er det dyreste stedet å havne, og det er der studentene er.
Hva koster et inkassokrav for en student?
Et krav på 5 000 kroner som går hele veien til dobbelt salær koster 1 500 kroner i salær med merverdiavgift, i tillegg til purregebyrer og forsinkelsesrente.
Hva som lovlig kan legges på et krav i 2026
| Kravets størrelse | Vanlig salær | Dobbelt salær | Dobbelt salær med mva |
|---|---|---|---|
| Til og med 2 500 kr | 300 kr | 600 kr | 750 kr |
| Til og med 10 000 kr | 600 kr | 1 200 kr | 1 500 kr |
| Til og med 50 000 kr | 1 200 kr | 2 400 kr | 3 000 kr |
I tillegg kan det kreves 38 kroner for hver purring eller hvert inkassovarsel, og forsinkelsesrente på 12,25 prosent i året fra forfall.
Hva gjør du hvis du ikke klarer regningen fra Lånekassen?
Du kan utsette regningen inntil 36 ganger, altså tre år til sammen, og du trenger ikke oppgi noen grunn.
Lånekassen har en ordning som er langt mer fleksibel enn folk tror. Du kan søke om betalingsutsettelse inntil 36 ganger i løpet av hele nedbetalingstiden, det er ingen bestemte vilkår du må oppfylle, og du kan utsette både regninger du allerede har fått og regninger som kommer senere.
Det er best å søke før fristen går ut. Da slipper du ekstra gebyrer. Men også etter at fristen er passert kan du få utsettelse.
Det er én ting du bør vite før du gjør det. Rentene løper videre i månedene du ikke betaler, nedbetalingstiden forlenges tilsvarende, og de samlede rentekostnadene blir dermed høyere enn om du hadde betalt som planlagt. Utsettelse er en pustepause, ikke en rabatt.
Kan studenter samle gjelden i ett lån?
Det er vanskelig uten fast inntekt, fordi banken må vurdere om du tåler en renteøkning på tre prosentpoeng og om gjelden holder seg under fem ganger inntekten.
Utlånsforskriften krever at banken vurderer betjeningsevnen din, og at samlet gjeld normalt ikke overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Med en studentinntekt blir begge deler krevende.
Det finnes ett unntak som er verdt å kjenne til. Etter utlånsforskriften § 14 kan forbruksgjeld samles i ett nytt lån selv om kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid ikke er oppfylt, forutsatt at det nye lånet ikke er større enn den eksisterende gjelden og ikke gjør den samlede kostnaden høyere.
I praksis betyr det at et refinansieringslån kan være mulig der et helt nytt forbrukslån ikke er det, og det er nettopp den situasjonen det å samle gjeld er laget for. Men beløpene i studentgruppen er ofte så små at det uansett lønner seg å se på andre veier først, og de er som regel gratis.
Tre veier som ikke koster noe
| Hva | Hvor | Hva du får |
|---|---|---|
| Betalingsutsettelse | Lånekassen | Inntil 36 utsettelser, uten vilkår |
| Økonomisk rådgivning | Nav, telefon 55 55 33 39 | Gratis rådgivning om økonomi og gjeld |
| Rådgivning på studiestedet | Studentsamskipnaden din | Varierer, men er gratis der den finnes |
Kredittkort, delbetaling og kjøp nå betal senere som student
Ubenyttet kredittramme teller som gjeld i Gjeldsregisteret, også når du aldri har brukt kortet.
Det er den mekanismen som overrasker folk mest når de først søker om lån. Etter gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d er en gjeldsopplysning gjeld eller ubenyttet kredittramme uten sikkerhet i bolig eller andre eiendeler.
Et kredittkort med 50 000 kroner i ramme som står urørt i skuffen, teller altså med når banken regner på deg. Tre slike kort er 150 000 kroner i registrert gjeld uten at du har kjøpt noe som helst.
Delbetalingsløsningene i nettbutikkene er den samme mekanismen i et vennligere format. De er kreditt, de rapporteres, og de har den samme inkassotrappen bak seg som alt annet.
Hva gjør en betalingsanmerkning med deg som student?
Den kan brukes mot deg i inntil fire år fra første lovlige registrering, etter kredittopplysningsloven § 21.
En anmerkning er ikke en bot og ikke en straff. Den er en opplysning om at det er tatt rettslige skritt mot deg, og den deles med alle som gjør et kredittsjekk på deg.
I studentårene merkes den sjelden med en gang. Den merkes når du skal ha leilighet med depositumkonto, mobilabonnement med nedbetaling på telefonen, forsikring med månedlig betaling eller en jobb der arbeidsgiver kredittsjekker. Det er akkurat de tingene som kommer rett etter studiene.
Det er også en sperre du kan sette på deg selv. Kredittopplysningsloven § 16 gir deg rett til å be om kredittsperre, slik at ingen kan ta opp kreditt i ditt navn. Det er gratis, og det er særlig nyttig hvis du har mistet legitimasjon.
Hvor får studenter gratis hjelp med gjeld og økonomi?
Nav gir gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39, og du trenger ikke ha en sak hos dem fra før.
Terskelen for å ringe er den eneste reelle kostnaden. Tjenesten er gratis, den er landsdekkende, og rådgiverne er vant til krav som har vokst seg store før noen tok kontakt.
Kommunen har i tillegg en plikt her. Etter sosialtjenesteloven § 17 skal kommunen gi råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, og økonomisk rådgivning regnes med.
Studentsamskipnaden din er det tredje stedet. Tilbudet varierer mellom samskipnadene, men der det finnes, er det gratis og ligger fysisk nær deg.
Er problemet juridisk, og ikke bare økonomisk, finnes det studentdrevet rettshjelp som er gratis for privatpersoner. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge tar gjeldssaker.
Fire gratis steder å begynne
| Hvem | Hva du får | Hvordan |
|---|---|---|
| Nav | Økonomi- og gjeldsrådgivning | Telefon 55 55 33 39 |
| Kommunen din | Råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 | Servicetorget i kommunen |
| Studentsamskipnaden | Rådgivning der tilbudet finnes | Varierer mellom samskipnadene |
| Studentdrevet rettshjelp | Juridisk bistand i gjeldssaker | Jussbuss, JURK, Jussformidlingen, Jusshjelpa |
Sjekkliste: ni ting enhver student bør gjøre med økonomien
De fleste av dem tar under ti minutter, og de fleste av dem handler om å oppdage noe før det blir dyrt.
Dette er ikke sparetips. Det er de grepene som faktisk endrer hva som står om deg hos banken og hos inkassobyråene.
Sjekk hva som står om deg i Gjeldsregisteret
Du logger inn med BankID og ser all forbruksgjeld og alle kredittrammer som er registrert på deg. Det er gratis, og det er det samme bildet banken ser.
Sett ned kredittrammene du ikke bruker
Ubenyttet ramme teller som gjeld. Å senke den er den raskeste måten å forbedre tallet på.
Bytt frikortet til skattekort før du passerer 100 000 kroner
Ellers trekkes femti prosent skatt, og du må vente på skatteoppgjøret for å få pengene igjen.
Regn ut om du nærmer deg inntektsgrensen på 234 821 kroner
Fem prosent av det du ligger over, ganget med antall måneder med støtte, er det du taper i stipend.
Les fristen i inkassovarselet, ikke bare beløpet
Betaler du innen den fristen, kan du ikke kreves for salæret. Det er den dyreste fristen å bomme på.
Søk betalingsutsettelse hos Lånekassen før du lar noe annet ligge
Inntil trettiseks ganger totalt, uten vilkår og uten å oppgi grunn.
Si ifra om adresseendring til alle du skylder penger
Krav du aldri ser, blir krav som går til rettslige skritt. Det er der anmerkningen oppstår.
Be om kredittsperre hvis du har mistet legitimasjon
Retten følger av kredittopplysningsloven § 16, og sperren er gratis.
Ring 55 55 33 39 før kravet er hos namsmannen, ikke etter
Rådgivningen er gratis, og handlingsrommet er størst mens saken fortsatt er hos kreditor.
Hvor sikre er tallene om studenter og gjeld?
De bygger på 97 søknader, og det er nok til et aggregat, men lite nok til at enkelttall må leses med varsomhet.
Vi sier dette tydelig fordi det er lett å overselge et tall som 57,7 prosent. Grunnlaget er 97 studenter blant 14 264 søknader mellom 2. juli og 16. september 2026. Andelen med inkasso er regnet av alle 97. Medianene er regnet blant dem som oppga en plausibel verdi i feltet, altså gjeld og inkassokrav fra 100 kroner, årsinntekt fra 10 000 kroner og boligverdi fra 100 000 kroner. Gulvene luker bort registreringsfeil som et inkassokrav på én krone. Andelene er regnet blant dem som svarte på feltet, og for inkassokravet betyr det 50 personer.
Det viktigste forbeholdet er hvem gruppen er. Dette er ikke norske studenter. Det er studenter som har søkt om å samle gjeld hos oss, altså folk som allerede opplever at gjelden er et problem. At over halvparten av dem har inkasso sier noe om hvordan gjeldsproblemer ser ut hos unge, ikke noe om hvor utbredt inkasso er blant studenter generelt.
Ofte stilte spørsmål om gjeld som student
Ja. En anmerkning avhenger av at det er tatt rettslige skritt i saken, ikke av hvor stort kravet er eller hva slags inntekt du har. Et lite ubetalt krav er nok.
Inntil fire år fra første lovlige registrering, etter kredittopplysningsloven § 21. Betaler du kravet, skal opplysningen ikke brukes videre, jf. § 24.
Banken ser på den samlede gjeldsbelastningen din, og studielånet inngår i det bildet. Tallet vi oppgir over er derimot gjeld registrert i Gjeldsregisteret, altså gjeld uten sikkerhet i bolig eller andre eiendeler, innrapportert av finansforetak.
Salæret dobles 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen, forsinkelsesrenten løper med 12,25 prosent i året, og kreditor kan ta rettslige skritt. Det siste er det som gir anmerkning.
Ja. Lånekassen oppgir at du kan utsette regningen inntil 36 ganger totalt, og at det ikke er bestemte vilkår du må oppfylle. Renter løper videre i perioden.
Grensen er 234 821 kroner hvis du får støtte hele året. Tjener du mer, reduseres stipendet med fem prosent av det overskytende per måned du har fått støtte.
Fordi de siste tjuefem prosentene krever at du fullfører en hel grad. Enkeltemner og årsstudium utløser bare den første delen.
Ja. Ubenyttet kredittramme er en gjeldsopplysning etter gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d, og teller selv om du aldri har brukt kortet. Senk rammen hvis du vil at tallet skal ned.
Nav gir gratis råd om økonomi og gjeld, og rådgivningstelefonen er 55 55 33 39. Mange studentsamskipnader har også egne rådgivningstilbud.
Kilder
- Inkassoforskriften, satser fra 1. januar 2026 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1989-07-14-562
- Inkassoloven § 17 om erstatning for inndrivingskostnader (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26
- Forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 om forsinkelsesrente (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2026-06-25-1372
- Gjeldsinformasjonsloven § 2 om hva en gjeldsopplysning er (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-47
- Kredittopplysningsloven §§ 21 og 24 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-12-20-109
- Utlånsforskriften §§ 5, 6 og 14 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-09-2648
- Betalingsutsettelse på studielån (Lånekassen) – lanekassen.no/nb-NO/gjeld-og-betaling/betalingsutsettelse/
- Rådgivning om økonomi og gjeld, gratis tjeneste (Nav) – www.nav.no/okonomi-gjeld
- Lån og stipend ved universitet og høgskole (Lånekassen) – lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/norge/universitet-og-ho
- Omgjøring av basislån til stipend (Lånekassen) – lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/omgjoring-av-basislan/
- Inntekts- og formuesgrenser for 2026 (Lånekassen) – lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/inntekt-og-formue/
- Frikort og beløpsgrensen på 100 000 kroner (Skatteetaten) – www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/frikort/
- Sosialtjenesteloven § 17 om kommunens plikt til råd og veiledning (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131
Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
De ringer sjelden på grunn av beløpet. De ringer fordi de har fått et brev de ikke forstår, og fordi summen har vokst hver gang de har turt å se på den.