Da vi satte fjorårets søknader ved siden av årets, var det ikke antallet i seg selv som overrasket oss mest, selv om det har steget en god del. Den samlede usikrede gjelden i Norge ligger på 177,0 milliarder kroner etter august, mot 173,2 milliarder på samme tid i fjor, og en vekst på 2,2 prosent er omtrent det man kan vente seg i et helt vanlig år. Vi fikk til sammenligning 15,5 prosent flere henvendelser. Det som skiller de to årgangene fra hverandre, er likevel ikke først og fremst hvor mange som tok kontakt, men hvem det var som gjorde det, og på det punktet har bildet flyttet seg tydeligere enn vi hadde ventet.
Innhold
- Har forbruksgjelden i Norge økt det siste året?
- Hvem er det som søker om å samle gjeld nå?
- Færre har inkasso når de søker om å samle gjeld
- Hva har skjedd med inntekten til dem som søker?
- Er det folk uten jobb som sliter med forbruksgjeld?
- Hvor i landet øker søknadene om å samle gjeld mest?
- Hva tallene ikke kan svare på
- Slik er tallene regnet ut
Har forbruksgjelden i Norge økt det siste året?
Veksten er beskjeden. Gjeldsregisteret oppgir at den samlede usikrede gjelden i Norge steg fra 173,2 milliarder kroner i august 2025 til 177,0 milliarder i august 2026, altså 2,2 prosent på ett år.
Den veksten er verdt å stoppe opp ved, siden den er atskillig mer beskjeden enn inntrykket mange sitter igjen med etter et år der renten har vært et stadig tema. Tallet omfatter forbrukslån, kredittkortgjeld og annen gjeld uten sikkerhet for alle som er registrert, og det oppdateres hver måned av Gjeldsregisteret, som henter opplysningene rett fra finansforetakene i stedet for å spørre folk. Gjennom sommeren lå nivået nokså rolig, på 175,2 milliarder i juni og 176,0 i juli, før august endte på 177,0.
Våre egne tall beveger seg i et helt annet tempo. Mellom 1. august og 16. september i år tok 13 757 personer kontakt med oss for å få samlet gjelden sin, mens det i nøyaktig samme periode i fjor var 11 915. De 1 842 ekstra søknadene tilsvarer en økning på 15,5 prosent, og et utslag av den størrelsen lar seg ikke forklare av tilfeldige svingninger fra én sommer til den neste.
Når gjelden vokser to prosent samtidig som etterspørselen etter å gjøre noe med den vokser femten, er det altså ikke selve gjeldsmengden som har flyttet seg nevneverdig. Det som har flyttet seg, er hvor lang tid folk bruker før de ber om hjelp.
Hvem er det som søker om å samle gjeld nå?
Søkerne er blitt eldre. Andelen under tretti falt fra 23,5 til 18,3 prosent, mens andelen mellom femti og femtini steg fra 14,5 til 18,6 prosent.
Aldersfordelingen blant dem som søker om å samle gjeld
| Aldersgruppe | 2025 | 2026 | Endring |
|---|---|---|---|
| 18 til 29 år | 23,5 % | 18,3 % | −5,2 prosentpoeng |
| 30 til 39 år | 29,1 % | 28,5 % | uendret |
| 40 til 49 år | 22,9 % | 23,0 % | uendret |
| 50 til 59 år | 14,5 % | 18,6 % | +4,1 prosentpoeng |
| 60 år og eldre | 10,0 % | 11,6 % | +1,6 prosentpoeng |
Bevegelsen skjer altså i begge ender og ikke i midten, og det er nettopp det som gjør funnet interessant. De to gruppene mellom tretti og femti utgjør omtrent like stor andel som i fjor, mens de yngste har blitt færre og de eldste flere. Medianalderen har som følge av dette steget fra 39 til 41 år.
Én mulig forklaring er at eldre låntakere har fått kjenne rentenivået over lengre tid, samtidig som de oftere har en bolig å refinansiere mot, mens de yngste i større grad enten har for lite gjeld til at det lønner seg å samle den, eller for kort betalingshistorikk til at en bank vil si ja.
Andelen som eier boligen de bor i, steg samtidig fra 36,0 til 37,6 prosent, og det trekker i samme retning: det er i noe større grad folk med sikkerhet å stille som tar kontakt nå.
Færre har inkasso når de søker om å samle gjeld
Andelen som allerede hadde et inkassokrav da søknaden kom inn, falt fra 34,5 til 30,2 prosent, og nedgangen går igjen i hver eneste aldersgruppe under femti.
Andel med inkassokrav da søknaden kom inn
| Aldersgruppe | 2025 | 2026 | Holder testen |
|---|---|---|---|
| 18 til 29 år | 41,4 % | 36,1 % | Ja |
| 30 til 39 år | 35,1 % | 30,6 % | Ja |
| 40 til 49 år | 34,7 % | 29,7 % | Ja |
| 50 til 59 år | 29,5 % | 27,9 % | Nei, for lite utslag |
| 60 år og eldre | 23,7 % | 24,5 % | Nei, for lite utslag |
| Alle søkere | 34,5 % | 30,2 % | Ja |
Dette er den delen av materialet vi selv fant mest overraskende, for det hadde vært nærliggende å tro at hele nedgangen skyldtes at søkerne er blitt eldre, ettersom eldre søkere gjennomgående har mindre inkasso. Slik er det ikke. Nedgangen er der også innenfor hver enkelt aldersgruppe under femti, og blant de yngste er den på over fem prosentpoeng.
Blant dem over femti står andelen derimot stille, og det er en påminnelse om at tallene ikke beveger seg likt for alle. For den gruppen kan et krav som først har oppstått være tyngre å komme ut av, rett og slett fordi inntekten sjelden stiger igjen.
Hva har skjedd med inntekten til dem som søker?
Medianinntekten blant søkerne steg fra 550 000 til 580 000 kroner, men mesteparten av det er alminnelig lønnsvekst og ikke en endring i hvem som søker.
Dette er et tall det er lett å lese for mye ut av, så vi tar regnestykket åpent. Økningen fra 550 000 til 580 000 kroner utgjør 5,5 prosent, men i det samme tidsrommet steg median avtalt månedslønn i landet fra 51 580 til 53 650 kroner ifølge Statistisk sentralbyrå, og det tilsvarer 4,0 prosent.
Fire av de fem og et halvt prosentpoengene er altså lønnsvekst som kom alle til gode, enten de har gjeldsproblemer eller ikke, slik at det bare står igjen halvannet prosentpoeng som kan skyldes noe annet. Det er for lite til å hevde at de som søker har blitt vesentlig bedre stilt, og vi tar det med her nettopp fordi et slikt tall ellers fort blir lest som mer enn det tåler.
Det som derimot har flyttet seg tydelig, er hva folk lever av.
Er det folk uten jobb som sliter med forbruksgjeld?
Nesten tre av fire er i lønnet arbeid. Andelen uføretrygdede falt fra 15,4 til 13,9 prosent, og andelen arbeidsledige fra 3,2 til 2,4 prosent.
Hva søkerne oppga som arbeidsstatus
| Arbeidsstatus | 2025 | 2026 | Holder testen |
|---|---|---|---|
| Privat sektor | 47,0 % | 47,5 % | Nei, uendret |
| Offentlig sektor | 25,1 % | 26,8 % | Ja |
| Uføretrygdet | 15,4 % | 13,9 % | Ja |
| Pensjonert | 4,8 % | 4,6 % | Nei, uendret |
| Selvstendig næringsdrivende | 2,3 % | 3,4 % | Ja |
| Arbeidsledig | 3,2 % | 2,4 % | Ja |
| Student | 1,5 % | 0,7 % | Ja |
| Hjemmeværende | 0,8 % | 0,7 % | Nei, uendret |
Bildet som tegner seg er at gruppen har forflyttet seg et stykke inn mot arbeidslivet. Færre uføretrygdede, færre arbeidsledige og færre studenter søker enn i fjor, mens flere offentlig ansatte og flere selvstendig næringsdrivende gjør det. Andelen i privat sektor er den samme.
Den lille, men sikre oppgangen blant selvstendig næringsdrivende er verdt å merke seg, ettersom de ikke har sykepenger fra første dag og heller ikke dagpenger på linje med ansatte, slik at en svakere periode slår raskere inn i privatøkonomien.
Ser man alt dette under ett, blir det misvisende å omtale dem som søker om å samle gjeld som mennesker utenfor arbeidslivet. De aller fleste har en jobb å gå til, og problemet deres er hva lånene koster dem hver eneste måned.
Hvor i landet øker søknadene om å samle gjeld mest?
Søknadene økte i samtlige femten fylker, og sterkest i Finnmark med 34,3 prosent og Møre og Romsdal med 33,9 prosent.
Fylkene med størst og minst vekst i antall søknader
| Fylke | 2025 | 2026 | Endring |
|---|---|---|---|
| Finnmark | 248 | 333 | +34,3 % |
| Møre og Romsdal | 510 | 683 | +33,9 % |
| Vestland | 1 123 | 1 422 | +26,6 % |
| Akershus | 1 463 | 1 820 | +24,4 % |
| Oslo | 1 192 | 1 445 | +21,2 % |
| Innlandet | 1 023 | 1 155 | +12,9 % |
| Buskerud | 590 | 655 | +11,0 % |
| Nordland | 648 | 704 | +8,6 % |
| Østfold | 863 | 922 | +6,8 % |
Blant de større kommunene er utslagene kraftigere enn på fylkesnivå. Kristiansund gikk fra 56 til 98 søknader, Alta fra 51 til 88, Øygarden fra 78 til 132 og Ålesund fra 96 til 154, mens Fredrikstad og Bodø knapt beveget seg.
Inkassoandelen falt samtidig i sju fylker, og ingen steder steg den mer enn tilfeldig variasjon kan forklare. Nedgangen var størst i Oslo, der andelen med inkassokrav gikk fra 39,4 til 31,0 prosent.
Vil du se hvordan din egen kommune ligger an, har vi brutt tallene ned på 106 kommuner og på fylke.
Hva tallene ikke kan svare på
Vi kan ikke si om gjelden til hver enkelt søker har vokst, fordi gjeldsbeløpet ikke er registrert på samme måte i de to årene.
Dette er den delen vi har brukt mest tid på, og vi velger å skrive den ut i klartekst framfor å la den ligge i en fotnote. I fjor oppga søkeren selv hvor mye gjeld han eller hun hadde, mens beløpet i år hentes inn automatisk. Forskjellen er lett å måle: i fjorårets tall er én av fem beløp runde tusener, altså slike tall et menneske skriver, mens det i år gjelder under ett av tjue.
Siden folk gjennomgående oppgir lavere gjeld enn de faktisk har når de skal huske den selv, ville en sammenligning av de to årene vist en økning som i realiteten bare er en endring i hvordan vi måler. Vi publiserer den derfor ikke. Det samme gjelder boligverdi og hvor mye søkeren ønsket å samle.
Antall søknader, alder, inntekt, arbeidsstatus og inkasso er registrert likt begge år, og det er disse tallene vi bygger saken på. To av dem holdt vi dessuten tilbake fordi utslaget ikke var sikkert nok: medianstørrelsen på inkassokravene og andelen enslige.
Slik er tallene regnet ut
Vi har tatt samtlige søknader som faktisk ble sendt inn og gjaldt refinansiering i samme kalendervindu begge år, regnet direkte på rådataen, og publiserer bare aggregerte tall.
Metode
| Ledd | Hva vi gjorde |
|---|---|
| Grunnutvalg | Søknader der søknaden ble sendt inn og gjaldt refinansiering |
| Periode | 1. august til 16. september, begge år |
| Antall | 11 915 søknader i 2025 og 13 757 i 2026 |
| Medianer | Regnet blant dem som oppga en plausibel verdi i feltet, med gulv på 100 kroner for gjeld og inkassokrav, 10 000 kroner for inntekt og 100 000 kroner for boligverdi |
| Andeler | Regnet blant dem som svarte på feltet, og nevneren oppgis der den avviker |
| Statistisk test | Fishers eksakte test på andeler, Mann-Whitney på fordelinger og Poisson på antall, alle på fem prosents nivå |
| Personvern | Kun aggregerte tall. Ingen opplysninger om enkeltpersoner er brukt eller kan utledes |
Vi har klippet begge årganger til nøyaktig det samme kalendervinduet, for hadde den ene perioden vært lengre enn den andre, ville antallet søknader ikke latt seg sammenligne i det hele tatt. Når det gjelder kommunene, bygger de tallene på de 11 402 søknadene fra i fjor og 13 619 fra i år som lot seg knytte til en kommune via postnummeret.
Ingen enkeltverdi er publisert noe sted hos oss, og vi oppgir heller ikke det høyeste eller laveste beløpet i en kommune, siden det i praksis ville vært én identifiserbar persons økonomi framfor statistikk.
Skulle du som journalist trenge et bestemt utsnitt, et regneark eller grafikk i deres eget format, ligger kontaktinformasjonen på pressesiden vår.
Ofte stilte spørsmål om forbruksgjeld i Norge
Etter august lå den samlede usikrede gjelden i Norge på 177,0 milliarder kroner ifølge Gjeldsregisteret, mot 173,2 milliarder på samme tid året før, noe som tilsvarer en vekst på 2,2 prosent. I dette ligger både forbrukslån, kredittkortgjeld og annen gjeld uten sikkerhet.
Det kan vi ikke slå fast, men flere ber om hjelp enn før. Vi mottok 13 757 søknader om å samle gjeld mellom 1. august og 16. september i år, mot 11 915 i samme periode i fjor. Samtidig hadde en mindre andel av dem inkasso da de tok kontakt, 30,2 prosent mot 34,5, og det trekker snarere i retning av at folk handler tidligere enn at flere har havnet i knipe.
Medianalderen har steget fra 39 til 41 år. Bevegelsen ligger i begge ender av skalaen, ettersom andelen under tretti falt fra 23,5 til 18,3 prosent samtidig som andelen mellom femti og femtini steg fra 14,5 til 18,6 prosent, mens gruppene i midten ligger omtrent der de lå.
Det stemmer dårlig med det vi ser. Blant dem som søkte hos oss oppga 47,5 prosent at de jobber i privat sektor og 26,8 prosent i offentlig sektor, mens bare 2,4 prosent var arbeidsledige, og både den andelen og andelen uføretrygdede er lavere enn i fjor.
Det har vi ikke godt nok grunnlag for å si noe om, og vi lar det derfor stå åpent. Gjeldsbeløpet ble registrert på én måte i fjor og på en annen i år, slik at en sammenligning av de to ville vist en endring i målemetoden snarere enn i økonomien til dem som søker.
Alle femten fylker hadde vekst, men den var langt fra jevnt fordelt. Finnmark lå øverst med 34,3 prosent og Møre og Romsdal like bak med 33,9, mens Østfold og Nordland lå nederst med henholdsvis 6,8 og 8,6 prosent.
Nei, og det er viktig å ha med seg. Dette er folk som selv har tatt kontakt fordi gjelden er blitt et problem for dem, og en slik gruppe skylder naturlig nok mer enn folk flest, samtidig som andelen med inkasso ligger høyere enn i befolkningen ellers.
Kilder
- Samlet usikret gjeld i Norge, månedlige nøkkeltall (Gjeldsregisteret) – www.gjeldsregisteret.com/
- Lønnstakere, jobber og lønn, tabell 11652 (Statistisk sentralbyrå) – www.ssb.no/statbank/table/11652
- Inkassoloven § 9 og § 17 (Lovdata) – lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26
- Finansielt utsyn og analyser av husholdningenes gjeld (Finanstilsynet) – www.finanstilsynet.no/
Senior Lånerådgiver, Zen Finans AS
✎ Forfatter og fagansvarlig, Samlegjeld.no
- Master i økonomi og ledelse
- Spesialist på refinansiering og forbrukslån
- Forelest på Høyskolen Kristiania
- Hjulpet over 1 000 kunder i alle mulige situasjoner
Det vi ser er ikke at nordmenn har begynt å skylde mye mer. Gjelden vokser to prosent. Det som har endret seg, er at flere gjør noe med den, og at de gjør det tidligere enn før.